Etterlyser troverdige homofile filmkarakterer

Bård Ydén, leder for Skeive Filmer/Oslo Gay & Lesbian Film Festival, savner troverdige homofile karakterer i norsk spillefilm.

– Fortsatt ser man stort sett karikerte og stereotype fremstillinger av homofile, så en større bredde hadde vært fint, sier han til NRK.no.

– I norsk film ser man fortsatt svært sjelden skeive karakterer, men bare å putte inn en homofil karakter for å gjøre det, blir også feil, mener han.

Selv om det finnes hederlige unntak, er det ennå mye å gå på før homofile er godt representert i norske manus og spillefilmer.

LES OGSÅ: Norske, kvinnelige skuespillere tjener minst

Ett av 500 manus

Norsk filminstitutt får inn om lag 150 til 200 manus årlig til vurdering på Norsk filminstitutt. Av disse blir seks eller sju utviklet til ferdige filmer.

Ivar Køhn, direktør for utviklings- og produksjonsavdelingen på Norsk filminstitutt (NFI), forteller at det kommer inn svært få manus med en homofil karakter i en bærende rolle. For tiden er det et par, tre slike manus som er i utvikling og som kanskje blir film en gang.

– Vi skulle gjerne fått inn flere manus hvor homofile er representert, sier Køhn til NRK.no.

Han legger til at dette er situasjonen for flere samfunnsgrupper. Blant annet er manus med gode kvinnelige hovedroller en mangelvare, og tilsvarende er det med flerkulturelle karakterer.

Langfilm- og TV-dramakonsulent Einar Egeland ved NFI bekrefter tendensen.

– Jeg kan ikke huske å ha fått et eneste prosjekt lagt på mitt bord med en homofil i hovedrollen, sier han.

LES OGSÅ: Huitfeldt ønsker kvotering til film

Wam & Vennerød

Festivalleder Bård Ydén mener homofile karakterer stort sett er forvist til kortfilm og karikerte biroller i spillefilmer.

Ydén har svært få eksempler å vise til hvor en homofil spiller en sentral rolle i en norsk film. Han nevner Ole Giævers «Fjellet», «Mannen som elsket Yngve», Wam & Vennerøds «Sebastian» fra 1995, samt filmatiseringen av Anne Holts bøker om den lesbiske politibetjenten Hanne Wilhelmsen.

– Vi får noen drypp fra tid til annen, men stort sett er det i biroller vi ser dem. Tidligere i år kom jo «Fjellet» av Ole Giæver. «Fjellet» er et godt eksempel på at menneskeligheten er hovedfokus, og ikke legningen, forteller Ydén.

Han mener det er viktig både for et heterofilt og et homofilt publikum å se filmkarakterer som ikke finner seg til rette i den ordinære, heterofile seksualiteten som oftest skildres.

– Filmfestivalen ble startet i 1990 fordi det var et savn etter å se livene våre representert på film, men det er jo klart at det også var, og fortsatt er, politisk motivert. Vi jobber fortsatt for synliggjøring og aksept både her hjemme, hvor vi har det svært bra, men også i utlandet ved å samarbeide med festivaler på steder der det er vanskelig å leve åpent.

LES OGSÅ: Tredje film om Jarle Klepp er sikret

NETT-TV: Tore Renberg i Bokbadet

Handler om mennesker

Dette er også noe som også speiles i programmeringen av festivalen, ifølge festivallederen. Skeive Filmer varer fra 16. til 21. september.

– Skeive Filmer skal være en fest, men også en god dose alvor. Det er fortsatt mange som tenker at festivalen ikke er for dem og at vi kun viser filmer som handler om det å være skeiv, men det er feil. Filmene er like varierte som på kino, men det er tøffere for dem å få ordinær kinodistribusjon.

– Filmene har ikke annerledes dramaturgi, historiene er de samme - det handler om menneskelige framstillinger. Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra heterofile som har besøkt festivalen og vært positivt overrasket over filmene og samtidig skuffet over hva de har gått glipp av tidligere år.

– Jeg vil oppfordre folk til å se på programmet, legge fordommer hjemme og heller ta turen innom Cinemateket i september. Jeg tror de vil bli overrasket, sier Bård Ydén.

LES OGSÅ: Beste norske åpningshelg siden Max Manus