Hopp til innhold

– Songen har nok drama til ein romantisk Hollywood-komedie

– Eg har sunge denne mange gonger, og det var moro kvar gong, seier Odd Nordstoga om Mozart-songen der den desperate fuglefangaren endeleg får seg kjærast.

Odd Nordstoga

Odd Nordstoga har nærast forhold til musikk han har jobba med sjølv.

Foto: Morten Holm / Scanpix

Odd Nordstoga er tredjemann i serien med artistar som vel ut favorittar innan klassisk musikk, og på toppen av hans liste står musikk han har jobba med sjølv:

– Når ein jobbar med stoffet, vert ein kjend med musikken innafrå, og kjem inn i den på ein heilt annan måte enn når ein kjem utafrå som publikummar eller analysator, seier Odd Nordstoga.

Les: – Bachs musikk er catchy

Les: – Denne heldt meg inne heile våren

Song i folkemusikkversjon av «Tryllefløyta»

Odd Nordstoga ga ut si første plate allereie i 1997, og slo gjennom med albumet «Luring» i 2004. I 2005 hadde Odd Nordstoga rolla som Papageno, eller rettare sagt «Fuglefanten», i ein folkemusikkversjon av Wolfgang Amadeus Mozarts opera «Tryllefløyta».

– Det er kjærleikshistoria til Fuglefanten som er den beste og mest sjarmerande historia i operaen, meiner Nordstoga.

Nordstoga har valt ut den siste scenen til sin rollefigur, der Papageno først vil henge seg fordi han ikkje finn nokon kjærast. Det endar godt med at han får si Papagena:

– Eg har sunge denne mange gonger, og det var moro kvar gong. I dette strekket ligg jo dramaturgi nok til ein heil romantisk komedie frå Hollywood.

Nordstoga ser på denne scenen som den eigentlege finalen i Tryllefløyta:

– Det meiner eg sikkert fordi det var den rolla eg hadde, men det får så vere. Og så er det jo herleg briljant skrive, særleg seansen med «fuglefenta».

(framført av Gerald Finley, Constanze Backes og Dei engelske barokksolistane, dirigert av John Eliot Gardiner)

– Så flott at ein blir sitjande aldeles i andakt

I tillegg til den muntre duetten med dei to kjærastane, vel Odd Nordstoga seg frå Tryllefløyta den alvorsame arien «Ach ich fühl's, es ist verschwunden», sunge av den andre kvinnelege hovudpersonen Pamina.

– Denne musikken er jo så flott at ein blir sitjande aldeles i andakt, seier Nordstoga.

– Eg trur det har å gjere med enkelheita i rytmikken og dei finurlege vendingane som musikken likevel tek.

Nordstogas favorittinnspeling av songen er med den tyske sopranen Christiane Oelze:

– Pamina har i denne tappinga ein reinare og mindre overivrig vibrato. Ho syng på ein måte som gjer rolla truverdig og når såleis fram på ein aldeles fortryllande måte. Du blir jo heilt fortapt i Pamina i Oelzes tolking, meiner Nordstoga.

(framført av Christiane Oelze og Dei engelske barokksolistane, dirigert av John Eliot Gardiner)

– Forklarar himmelen for meg

Johann Sebastian Bach «Goldbergvariasjonar» er eit unnatak frå regelen for Odd Nordstoga – musikk han er glad i sjølv om han ikkje har spelt han sjølv.

– Når eg høyrer Glenn Gould spele innleiinga til Golbergvariasjonane, tenkjer eg at vel er mennesket profant og lite og tafatt, men storleiken i kunsten ligg i at den lagar mennesket større enn seg sjølv, seier han.

– Eg veit ikkje om eg trur på Gud akkurat. Men musikkstykke som dette forklarar på ein måte himmelen for meg, hundre gonger betre enn nokon prest eller bibeltekst har greidd. Og sidan eg gjennom å lytte til denne musikken tenkjer at det finst ein Gud – ja, så finst han vel, då.

(spelt av Glenn Gould)

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober