Hopp til innhold

– De fordummer filmene for at amerikanerne skal forstå dem

«X-men»-stjernen James McAvoy mener britiske filmregissører undervurderer amerikanerne og undergraver seg selv.

James McAvoy

James McAvoy har en sentral rolle i den siste «X-men»-filmen.

Foto: Filmweb

Er amerikanere dummere enn briter? Skuespiller James McAvoy, kjent fra filmer som «The Last King of Scotland», «Atonement» («Om forlatelse») og «X-men», mener det er holdningen britiske regissører har til det amerikanske publikummet.

– Britiske regissører gjør filmene dummere for at amerikanere skal forstå dem, sier skuespilleren i et intervju med Sky News.

– Prøver å få en hit i Amerika

Og det fungerer heller dårlig, mener McAvoy.

– Amerikanerne ser filmene, og sitter igjen som spørsmålstegn. «Dette var en veldig usofistikert film», sier de. De liker ikke det de ser.

Skuespilleren ble intervjuet i forbindelse med sin rolle i den nye «X-men»-filmen. Bak den står den britiske reggisøren Matthew Vaughn («Kick Ass», «Layer Cake»), men filmen er produsert av et amerikansk filmselskap.

På spørsmål om britiske regissører lager filmer bare for Amerika, svarer McAvoy dette:

– Ja, selvsagt gjør vi det, vi lager mange filmer for å prøve å få en hit i Amerika. Og det er ikke filmene som er rettet mot Amerika som gjør det bra der, sier han.

– Vi undervurderer dem og undergraver oss selv. Det er som om vi tror vi er smartere enn dem, mener den skotske skuespilleren.

Se hele intervjuet her

– Skyter seg selv i foten

Programleder i «Filmbonanza», Vegard Larsen, skjønner ikke helt hva skuespilleren sikter til.

– Det virker som han har slengt noe ut i løse luften. Det er litt merkelig. Jeg lurer på hvilke filmer han sikter til, sier Larsen til NRK.no.

Han nevner «Harry Potter», «James Bond» og «Slumdog Millionare» som britiske filmer som gjør det bra i USA.

– De virkelige idiotfilmene kommer ikke fra Storbritannia. Jeg ville heller si motsatt; at de britiske filmene tar hakket mer hensyn til historien og syns det er viktigere å fortelle en god historie. «Kongens tale» er et godt eksempel på det, sier Vegard Larsen.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober