Hopp til innhold

Fildelere trues med rekordsøksmål

Danske ble bøtelagt 200 000 kroner for opplasting, og produsentene bak Oscar-vinneren «The Hurt Locker» truer med et omfattende søksmål mot 25.000 fildelere. Men også i Norge skjerpes kampen mot nedlasterne.

Hurt Locker bildekombo

Amerikanere som har lastet ned disse filmene kan få problemer med irriterte rettighetshavere.

Foto: Norsk Film, Euforia Film

En dansk internettbruker er ilagt en bot på 150 000 danske kroner for ulovlig opplasting av en film. I en fersk dom i byretten i den danske byen Herning ble han også beordret til å betale saksomkostninger på 40 000 kroner.

Rettighetshavere over hele verden har begynt å slå tilbake mot ulovlig fildeling, og nå forbereder amerikanske nettbrukere seg på en gigantrettssak.

«The Hurt Locker» ble tidlig tilgjengelig for ulovlig nedlasting på nettet og produsentselskapet Voltage Pictures mener de har gått glipp av store inntekter fra filmen som i 2010 ble belønnet med en Oscar for beste film.

Voltage Pictures mener de kan bevise at 24.583 brukere av fildelingssystemet BitTorrent har lastet ned filmen ulovlig. Disse må nå forbrede seg på enten å betale en erstatning eller bli trukket for retten.

Les anmeldelse av «Hurt Locker»

17.000 kroner i erstatning

Kathryn Bigelow

Kahtryn Bigelow vant Oscar for 'The Hurt Locker'. Nå skal hun lage film om Osama bin Laden.

Ifølge teknologinettstedet TorrentFreak krever produsentselskapet mellom 5.500 og 17.000 kroner fra hver av de påståtte fildelerne for å dekke opp for tapte inntekter, noe som har ført til tidenes største erstatningssak i nedlastingssammenheng.

Samtidig har selskapet bak Sylvester Stallones «The Expendables» et lignende søksmål gående, mens et annet selskap nylig droppet erstatningsplanen bak b-filmen Nude Nuns with Big Guns

Advokat Rune Ljostad er en av Norges fremste piratjegere og representerer norske rettighetshavere.

– Det er i enkelte tilfeller vanskelig å skille på de som laster ned mye og de som laster ned lite. Ved bruk av BitTorrent laster man filen opp og ned samtidig og denne deleteknologien gjør det vanskelig å kartlegge omfanget hos den enkelte.

– Det er imidlertid etablert en praksis i Norge der rettighetshaverne kan kreve tapt fortjeneste fra filmen i erstatning. Så om du tas for å ha lastet ned opp én film, vil filmselskapets tapte fortjeneste for hver enkelt nedlasting av denne være utgangspunktet for erstatningen. Dette kan gi høye erstatninger, sier han.

Les også: Vil identifisere fildelerne

Vil unngå rettsak i Norge

Rune Ljostad

Rune Ljostad og norske rettighetshavere skjerper kampen mot lovbryterne.

Foto: Simonsen Advokatfirma

Selskapet bak «Hurt Locker» har skaffet til veie en liste over mange tusen IP-adresser som har delt filmen via BitTorrent. Disse vil bli møtt med erstatningskrav, og om ikke dette innfris, vil en rettssak bli neste trinn.

Strategien er populært kalt ”spekulativ fakturering” og er utviklet av det britiske advokatfirmaet ACS:Law som har spesialisert seg på opphavsrettigheter.

Fremgangsmåten har fått kritikk for å true nettbrukere til å betale og for å basere seg på svakt datamateriale da den kartlegger de mistenkte via deres IP-adresser.

Ljostad og norsk mediebransje har sett på flere andre metoder for å angripe nedlastingsproblemet på. Per i dag er det en dansk metode som virker mest sannsynlig.

– I Danmark planlegger man en praksis der det sendes et advarende brev til abonnenten. Hvis den ulovlige fildelingen fortsetter, vil en rettssak bli aktuelt, men vi vil helst løse slike saker uten å gå til rettslige skritt.

Erstatningen kan dobles

I disse dager behandler både Kulturdepartementet og Justisdepartementet forslag om endringer i åndsverksloven. Ljostad tror utfallet kan komme til å få store konsekvenser for størrelsen på erstatningskravene i Norge.

– Det åpnes for å kreve det dobbelte av den tapte fortjenesten i erstatning av de som lager piratkopier av vesker og klær. Hvis dette vedtas, er det noe vi helt klart vil prøve å overføre til å gjelde for ulovlig nedlasting av film og musikk. Dermed kan erstatningskravene kan bli dobbelt så høye som det de er i dag.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober