Hopp til innhold

Språkrådet sier ja til ny nynorsk

Styret i Språkrådet går enstemmig inn for forslaget til ny nynorskrettskrivning. – Noen av endringene har ingenting i nynorsk å gjøre, mener språkprofessor.

Ottar Grepstad

Ottar Grepstad er styreleder i Språkrådet. I dag gikk et enstemmig styre inn for forslaget til ny nynorskrettskrivning.

Foto: Nynorsk kultursentrum

Professor Jan Terje Faarlund

Språkprofessor Jan Terje Faarlund frykter at for stor valgfrihet kan vanne ut nynorsken.

Foto: UiO
Grete Riise

Grete Riise sier til Dag og Tid at rettskrivningsnemnda har fulgt mandatet.

Foto: Språkrådet
– Rettskrivningen blir enklere, på mange punkter tydeligere, men ikke så mye strammere, sier Språkrådets styreleder Ottar Grepstad i en
pressemelding.

Språkrådets rettskrivningsnemnd la fram sin innstilling i april, etter å ha jobbet med forslaget til ny offisiell nynorskrettskrivning siden januar 2010.

– Kraften og soliditeten i arbeidet imponerer. Forslaget har faglig tyngde og bred politisk legitimitet. Ingen rettskrivningsreform i Norge har vært bedre fundert, sier Grepstad videre.

Se liste over noen av de nye tillatte formene og si din mening nederst i saken!

– Har ikke fulgt mandatet

Jan Terje Faarlund, professor i språkvitenskap ved Universitetet i Oslo, er overrasket over mange av endringene.

– Det blir nå lov å bruke en del former av ord som aldri har vært i nynorsk. «Bølge» uten «j» har for eksempel aldri hatt en plass i målformen, sier han til NRK.no.

Faarlund mener Språkrådets rettskrivningsnemnd har gått utover sitt opprinnelige mandat, som var å lage en «enkel og stram norm for nynorsk». Han frykter at den nye normen vil vanne ut nynorsken.

– Den nye normen kan gjøre enkelte nynorskformer enda sjeldnere. Når vi vet at veldig mange nynorsktekster i lærebøker i skolen er oversatt fra bokmål, kan det være uheldig for nynorsken at flere bokmålsformer av ord nå blir tillatt, sier professoren.

Avviser kritikken

Leder i Språkrådets rettskrivningsnemnd, Grete Riise, avviser overfor Dag og Tid at nemdna har overskredet mandatet sitt.

– Mandatet inneholdt flere punkt: Det var krav om at språket skulle være enkelt å lære, og det skulle ta hensyn til talespråket til nynorskbrukere over hele landet. Vi fant i arbeidet at unge flere steder i landet viste en tendens til å droppe «j» i ord som «symja» og «bølgje», sier hun til ukeavisen, og fortsetter:

– Vi har ikke foreslått dette for å gjøre nynorsken mer bokmålsvennlig. Vi har gjort det for å få et nynorsk skriftspråk som er mer i samsvar med dagens talemål.

Den nye rettskrivningen vil tre i kraft 1. august 2012, forutsatt at Kulturdepartementet godkjenner endringene.

Eksempler på samsvar med bokmål

Tidligere norm (a-infinitiv her brukt i verb)

Ny rettskrivningsnorm (i fet skrift)

Bokmål

symja

symja el. svømma

svømme

bølgje [bylgje] f.

bylgje, bølgje el. bølge

bølge

følgja [fylgja] v.

fylgja, følgja el. følga

følge

ynskja el. ønskja v.

ynskja, ønskja, ynska el. ønska

ønske

sørgja [syrgja] v.

syrgja, sørgja el. sørga

sørge

breidd f.

breidd el. breidde

bredde

høgd f.

høgd el. høgde

høyde el. høgde

lengd f.

lengd el. lengde

lengde

mengd f.

mengd el. mengde

mengde

glepp m. ‘mistak’

glepp el. glipp

glipp

okle f./n.

okle f./n. el. ankel m.

ankel m.

ongul el. ongel m.

ongel el. angel

angel

rekk(j)evidd f.

rekk(j)evidd el. rekk(j)evidde

rekkevidde

bygning ‑en

bygning ‑en el. -a

bygning ‑en el. ‑a

leidning ‑en

leidning ‑en el. -a

ledning ‑en el. ‑a

strekning ‑a

strekning ‑a el. -en

strekning ‑en el. ‑a

gløymsle ‑sla

gløymsle ‑sla el. gløymsel -en

glemsel el. glømsel ‑en

høyrsel el. høyrsle ‑sla

høyrsle ‑sla el. høyrsel -en

hørsel ‑sla el. ‑en

bodskap ‑en

bodskap ‑en el. -et

budskap ‑et

medlemskap ‑en

medlemskap ‑en el. -et

medlemskap -et

ven(n)skap ‑en

ven(n)skap ‑en el. -et

vennskap ‑et

brøyta ‑er, brøytte, brøytt

brøyta ‑er, brøytte, brøytt;
el. brøytar, brøyta, brøyta

brøyte ‑er, brøytet/brøyta,
brøytet/brøyta

leia ‑er, leidde, leidd/leitt

leia ‑er, leidde, leidd/leitt;
el. leiar, leia, leia

lede ‑er, ledet/leda, ledet/leda

skada ‑er, skadde, skadd/skadt

skada ‑er, skadde, skadd/skadt;
el. skadar, skada, skada

skade ‑er, skadde, skadd;
el. skadet/skada, skadet/skada

trena ‑ar, trena, trena

trena ‑ar, trena, trena;
el. trener, trente, trent

trene ‑er, trenet/trena, trenet/trena;
el. trente, trent

(har) note (av nyta)

(har) note el. nytt

(har) nytt

Ekspander/minimer faktaboks

Kilde: Dag og Tid

(NTB/NRK)

Si din mening!

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober