Slik holder du en god bryllupstale

Det er mange måneder siden det ble avklart at rollen du skal ha i det kommende bryllupet også gjør at du blir nødt til å holde tale.

– Det er så lenge til, tenker du.

Nå nærmer festen seg med stormskritt, men talen er langt fra ferdig. Kanskje har du ikke en gang begynt, gjerne fordi du kvier deg. Kjenner du deg igjen?

Da er du neppe alene.

– Bryllupstaler er en vanskelig sjanger. Jeg er glad for at jeg ikke har det som jobb, sier Elisabeth Botterli og ler. Hun er en av tekstforfatterne bak «Nytt på nytt», og lever av å skrive manus.

– Husk at du skal få mange forskjellige folk til å kose seg, samtidig som du ikke skal støte tanta fra Toten eller bestemor. Du vil heller ikke kjede fjortenåringen, sier hun.

Hva med humor?

Når man skal tale, tørker man seg om munnen, slår lett på glasset med eggen av kniven, reiser seg og tar plass bak stolen, ifølge tradisjonsrike «Skikk og bruk» .

Men så er det ordene du faktisk skal si.

En ting er Elisabeth Botterli klar på; det trenger ikke være så vanskelig som det kanskje høres ut som, bare du er trygg på det du skal fortelle.

– Unngå humor hvis du ikke er helt sikker på at det slår an, sier Botterli.

– Humor er vanskelig, og dette er ikke publikummet du skal ta sjanser overfor. Humoren kan lett gå på bekostning av den man holder talen til, og det vil man ikke, sier Botterli.

For sitter ikke poengene, kan det bli slitsomt å være gjest.

– Det blir fryktelig stille, folk ler anstrengt, og man tenker bare «vær så snill og sett deg ned igjen». Man får rett og slett litt panikk og klaustrofobi, sier en munter tekstforfatter.

Som tilhører skal man unngå å spise spise eller - gud forby - røyke, mens det tales. Å drikke under taler er derimot akseptert.

• NETT-TV: FBIs bryllupsekstra

– Dropp pinlige historier

Botterli presiserer at folk gjerne må være morsomme hvis de føler de har det i seg og er trygg på at det vil fungere.

– En forlover-tale kan for eksempel være morsom. Men da må det være varm, inkluderende humor. Dropp pinlige historier fra fortiden. Hovedperson(ene) skal ha det bra, og ikke grue seg for hva som måtte komme.

Hun mener mange begår denne feilen, og at «røverhistorier» egentlig bare kommer fram for å tilfredsstille eget ego.

– Talen skal ikke handle om den som holder talen. Veldig mange snakker mer om seg selv enn den det egentlig skal handle om på en stor dag. Dette gjelder også for bursdager, konfirmasjoner og lignende.

Det er ofte ikke nødvendig å skrive ned talen ord for ord. Stikkordsform er vel så bra, og en liten jukselapp skjemmer ingen. Kanskje hjelper den også mot sceneskrekken.

Vær kort!

Tekstforfatterens kanskje viktigste råd er at du skal være så kort som mulig.

– Folk overdriver veldig ofte. Talen bør være kortest mulig, og inneholde mest mulig ekte ting. Du skal ikke fortelle hvem denne personen her, de inviterte vet det fra før. Mange prøver å dra opp historikken, og det er rett og slett ikke nødvendig, forklarer Botterli.

Og med kort mener hun rundt fem minutter.

– Dette skal ikke undervurderes. Man skal virkelig ha en god grunn for å bruke mer enn ti minutter. Hvis du har så mye du vil si, får du heller ta en kaffe med noen etterpå.

Ta sats!

Hvis man ikke vet hvordan man skal være avslappet og naturlig morsom, er det like greit å ikke prøve å finne på noe morsomt.

– Sats heller på de ekte følelsene. Ta sats, og tør å vær ærlig. Det er fint å få noen til å le, men det er tryggere og bedre å få folk til å gråte.

– Mange har kanskje ikke trening i å holde taler, og blir nervøse. Hvilket råd kan du gi dem?

– Nervøsitet er fint, da skjerper man seg, og får et ekstra adrenalin når det er over. Det gjelder alle som skal stå på en scene. Man er nervøs, og sånn er det bare. Ikke skyv det bort med alkohol, det blir bare verre, sier Botterli.