Den kommende Nobelpris-vinneren hadde med seg sitt eget kamera til Sovjet-Russland i 1920-årene.
– Når Nansen holdt sine kontroversielle foredrag og viste lysbilder han selv hadde tatt, var det ofte demonstrasjoner utenfor lokalene. Inne kranglet kommunister og anti-kommunister. Bildene engasjerte, forteller Nansen-biograf Carl Emil Vogt.
Det er ikke sikkert reaksjonene blir like sterke, men bildene kan gjenoppleves på fotoutstillingen «Transit» på Nobels Fredssenter fra midten av mai.
– Lei av skiløperen
Nansen-biograf Carl Emil Vogt
Foto: Studio VestCarl Emil Vogt er glad for at en annen side av Nansen kommer frem.
– Gang på gang blir Fridtjof Nansen redusert til skiløper og polfarer. Det aller viktigste ved ham var hans humanisme. På mange måter var polferdene like mye en øvelse i å fotografere og rapportere. De ga Nansen internasjonal autoritet, sier Vogt.
Han viser til Nansens mest kjente politiske utsagn: «Nestekjærlighet er realpolitikk». Hans arbeid for krigsfangene kunne alene rettferdiggjort en Nobels Fredspris, mener biografen.
Folkeforbundet utnevnte ham i 1920 til Høykommissær for hjemsendelse av krigsfangene etter første verdenskrig. Og Nansen og Folkeforbundet sørget for at 430 000 krigsfanger kom hjem innen sommeren 1922.
– En mann av sin tid
Carl Emil Vogt tror ikke nødvendigvis at Fridtjof Nansen ville vært en av Maria Amelies støttespillere. I kveld er hun tilbake på Nansen-skolen på Lillehammer.
Hun ble arrestert utenfor skolen i januar, fordi hun oppholdt seg ulovlig i Norge. Maria Amelie ble senere sendt tilbake til Russland, landet hun opprinnelig kom fra.
– Nansen mente at folk burde sendes tilbake til hjemlandet, så sant dette var mulig. Men han mente at det var i alles interesse å lindre nød, hjelpe flyktninger og ofre for krig overalt i verden uavhengig av politikk, religion eller rase. Han var ingen helgen, men en mann av sin tid, sier Vogt.
– Seigpining i isødet
Carl Emil Vogt mener at Maria Amelie-saken har bidratt til å løfte fram humanisten Nansen på nytt.
– Nå er det kanskje mulig å nå frem med at den viktigste arven etter Nansen kanskje ikke er heroisk seigpining i isødet, sier han til Morgenbladet.
Isødet hadde imidlertid gjort Nansens ansikt og figur velkjent overalt i den vestlige verden.
– Dette bidro til at han fremsto med stor autoritet i internasjonal politikk, skriver Nansen-biografen i en av tekstene fra utstillingen «Transit» på Nobels Fredssenter.
Hør radioreportasjen om Nansens bilder:
