Hopp til innhold

Gyrðir Elíasson fikk Nordisk råds litteraturpris

Islandske Gyrðir Elíasson fikk Nordisk råds litteraturpris for 2011.

Gyrdir Eliasson

Gyrðir Elíasson

Foto: Kristjan Kristjansson

Gyrðir Elíasson er født 4. april 1961 i Reykjavik. Novellesamlingen heter «Milli trjánna», eller «Bland träden»på svensk.

– Jeg er veldig overrasket og vet ikke riktig hva jeg skal si. Jeg var sikker på at Beate Grimsrud skulle vinne, sa en glad prisvinner til NRK.

Slik har han imponert juryen:

Nordisk råds litteraturpris 2011 tildeles den islandske forfatteren Gyrðir Elíasson for hans novellesamling MILLI TRJÁNNA (Bland träden) for en stilistisk høytstående ordkunst som skildrer indre og ytre trusler i dialog med verdenslitteraturen.

Fra juryens begrunnelse

– Nordisk råds litteraturpris henger ekstra høyt, fordi forfatterne som blir nominert fra Norden har en veldig høy standard, sa Gyrðir Elíasson.

Islendingen Adalsteinn Asberg Sigurdsson, var en av 14 jurymedlemmer.

– Stor dikter

– Vi er veldig stolte over at det er Gyrðir Elíasson som er valgt til prisvinner. Han er en av de virkelig store islandske dikterne, sier han.

Se video:

Video Adalsteinn Asberg Sigurdsson

Adalsteinn Asberg Sigurdsson

Poeten og novelleforfatteren Gyrðir Elíasson har fått flere litterære priser, blant annet «The Icelandic Literary Award» i 2001, for novellesamlingen «The Yellow house», som ble utgitt i 2000.

Han har også fått «Icelandic Literary Prize» og «The Halldor Laxness Literary Prize».

– Han er en forfatter på vei opp og ut i verden. Flere av bøkene hans er oversatt til dansk, svensk og tysk, sier Adalsteinn Asberg Sigurdsson.

Se prisvinneren bli annonsert:

Video 015187a0-00b5-4ef8-8615-b2ca712f9446.jpg

Leder for bedømmingskomiteen for Nordisk Råds litteraturpris, Eva Strøm.

Oversatt til svensk

Novellesamlingen «Bland träden» ble utgitt på islandsk i 2009, og finnes foreløpig bare i svensk oversettelse. Boken er oversatt av John Swedenmark.

Elíasson var nominert for andre gang. Første gang han var nominert til Nordisk råds litteraturpris var i 2002 for «Gula húsið». Boken er oversatt til dansk, med tittelen «Det gule huset».

Han debuterte i 1983 med diktsamlingen «Svarthvít axlabönd».

Siden har han skrevet flere dikt, noveller og romaner. To av dem er utgitt på dansk: «Papirskibsregnen»(1991) og «Søvncyklen» (1995).

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Vinneren konkurrerte i år med mange gode nordiske forfattere:

Dobbeltnominerte Beate Grimsrud var storfavoritt til prisen i år. Hun var både svensk og norsk kandidat. Men hun ble altså slått på målstreken.

Trakk Grimsrud

Ifølge Dagbladet trakk den norske bedømmelseskomiteen Grimsrud som en av sine to nominerte. Det skjedde på et møte i går kveld.

– Valgteknisk valgte Norges bedømmelseskomité å trekke Beate Grimsrud for at avgjørelsen skulle bli mest mulig rettferdig, sier leder av priskomiteen, Eva Ström, til avisen.

Forfatter Beate Grimsrud

Beate Grimsrud

Foto: Berit Roald / Scanpix

– Rent stemmeteknisk ble vi enige om at Norge skulle trekke Grimsrud som nominert. Det var en ukontroversiell avgjørelse som ble tatt under samtalene i går.

– På den måten sikret vi at hun verken fikk fordeler eller ulemper i forhold til de andre nominerte. Norge ville da kunne stemme på den svenske utgaven av Grimsruds bok, sier Erik Bjerch Hagen, litteraturprofessor og medlem av den norske bedømmelseskomiteen.

Nordisk råds litteraturpris deles ut for 50. gang i år, og regnes som den mest prestisjetunge litteraturprisen i Norden. Prisvinneren får 350.000 danske kroner. Selve prisutdelingen skjer i København i begynnelsen av november.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober