Hopp til innhold

– Skandaløst lite opera

– Målet med det nye operahuset i Oslo var dobbelt så mye opera. I stedet er det blitt mange flere konserter, påpeker operaregissør Stefan Herheim.

Kveldsstemning ved det nye operabygget i Bjørvika.

Kveldsstemning ved det nye operabygget i Bjørvika. Operaregissør Stefan Herheim synes det framføres skandaløst lite opera i operahuset.

Foto: Lien, Kyrre / SCANPIX

Operaregissør Stefan Herheim

40 år gamle Stefan Herheim ble blant annet kåret til «Årets regissør» av det tyske magasinet Opernwelt i 2007.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

– Dette er tilnærmet skandaløst. Denne sesongen har operaen bare produsert én eneste ny operaforestilling selv, sier han.

Da byggingen av Den Norske Opera og Ballett ble vedtatt, var ett av målene dobbelt så mange opera- og ballett-forestillinger som i Den Norske Opera på Youngstorget i Oslo.

De tre siste årene i de gamle lokalene ble det ikke gjennomført noen konserter. Men i løpet av første sesong i nytt hus var 23 av forestillingene konserter. Året etter var det tre ganger så mange.

I fjor var det 83 rene konserter i operaen, og 116 medregnet konsertene på operataket.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

– Har nådd kravene

– Vi har nådd de statlige kravene og doblet vår aktivitet, sier Tom Remlov, administrerende direktør på Den Norske Opera og Ballett.

Tom Remlow, administrerende direktør på Den Norske Opera og Ballett

Tom Remlov, administrerende direktør på Den Norske Opera og Ballett.

Foto: NRK

Han viser til at Den Norske Opera og Ballett er et hus som skal favne alle.

– Da må vi også gi plass til musikkteaterformer som kan tjene på å være i dette huset. Operaen er et instrument, sier Remlov.

Nye 50 millioner

Nylig ble det kjent at operaen har søkt om ytterligere 50 millioner kroner i året. Dermed er statsstøtten til opera- og balletthuset i sjøkanten på over en halv milliard kroner.

– Pengene skal brukes til vedlikehold og til å styrke balletten, sier Tom Remlov.

Regissør Stefan Herheim er misfornøyd.

– Dette er jo et fantastisk rom for å lage produksjoner. Men det er ikke noe vits med et flott hus hvis det ikke fylles med innhold, sier han.

Hør ham i Kulturnytt:

– Opera legitimerer operaen

Ragnhild Veire

Ragnhild Veire.

Foto: Fred-Olav Vatne

Sammenligner vi med Kungliga Operan i Stockholm og Det Kongelige Teater i København, prioriterer vi helt annerledes enn våre naboer.

Stockholm hadde i fjor nesten dobbelt så mange operaforestillinger som Oslo. København hadde enda flere.

Men i Bjørvika var det langt flere konserter enn i København og Stockholm til sammen.

Ragnhild Veire anmelder klassisk musikk i NRK, og forstår Herheims kritikk.

– Identiteten og legitimiteten til et nytt operahus er knyttet opp til nettopp nye produksjoner, og når vi etter tre års drift har like mange operaforestillinger som på gamle Youngstorget, med dobbelt så stort budsjett, er det noe som er feil, sier hun.

Al Green på operataket

Soulstjernen Al Green trakk mange mennesker da han i fjor sommer spilte på utescenen i Bjørvika.

Foto: Solum, Stian Lysberg / Scanpix

Si din mening!

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober