Hopp til innhold

– Politikk blir underholdning

Dekningen av politisk valgkamp på tv og i avisene preges av underholdning, viser fersk doktorgrad. – Bekymringsfullt, mener forskeren bak.

Dagfinn Høybråten, Erna Solberg, Siv Jensen og Lars Sponheim (V)

Dagfinn Høybråten (Krf), Erna Solberg (Høyre), Siv Jensen (Frp) og Lars Sponheim (Venstre) krangler om ordet under NRKs partilederdebatt i Samfunnssalen under valgkampen for to år siden.

Foto: Junge, Heiko / Scanpix

Statsviter Ann Iren Jamtøy har i sin doktoravhandling sett på pressedekningen av stortingsvalget høsten 2005.

Konklusjonen er klar: Fokuset på underholdning og enkeltpersoner dominerte pressens omtale.

– Presentasjons- og framstillingsformen i dekningen av valget handlet mer om det politiske spillet enn om de politiske sakene, sier Jamtøy til NRK.

Hør saken fra Kulturnytt:

– Mister unge og utdannede

Ann Iren Jamtøy

Ann Iren Jamtøy er forsker ved NTNU Samfunnsforskning.

Foto: Privat

Jamtøy har finstudert avisartikler og tv-innslag i åtte mediekanaler, og intervjuet 17 norske politiske journalister i forbindelse med valgdekningen.

– Dersom innholdet, det politiske stoffet, blir nedprioritert og ikke har hovedfokus, er det svært uheldig. Uttalelser fra enkelte av journalistene tyder på at det er ikke alle som reflekterer særlig mye over journalistikkens samfunnsoppdrag, men de synes å være mer opptatt av sitt selvpålagte underholdningsoppdrag. Det er bekymringsfullt, sier statsviteren.

Hun mener fjernsyn og aviser taper terreng overfor store seer- og lesergrupper ved å fokusere på underholdning foran sak.

– Vi ser spesielt at de yngre og de med høyere utdanning har gått lei denne framstillingen av politikken. De velger dermed bort tradisjonelle nyhetssendinger og politiske debatter, sier Jamtøy.

Saken fortsetter under bildet.

Valg 2005

Fra Stortingsvalget 2005. Partilederne møttes til debatt i vandrehallen på Stortinget etter valget. F.v. Åslaug Haga (Sp), Kristin Halvorsen (SV), Jens Stoltenberg (Ap), daværende statsminister Kjell Magne Bondevik (Krf), Carl I. Hagen (FrP), Dagfinn Høybråten (KrF), Erna Solberg (H) og Lars Sponheim (V).

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

– For ensidig

Stein Bjøntegård

NRKs nyhetsredaktør Stein Bjøntegård...

Foto: Halvard Sandberg / NRK
NRK-journalist Per Olav Reinton og politisk redaktør i VG Hanne Skartveit.

... og VGs politiske redaktør Hanne Skartveit stiller spørsmål ved Jamtøys konklusjoner.

Foto: Meek, Tore / Scanpix

Klassekampen ble tidligere i år opplagsvinner blant landets dagsaviser for andre år på rad.

Dessuten har Aftenposten gått forbi VG og blitt Norges største avis.

Ann Iren Jamtøy mener det ikke er tilfeldig at de ikke-tabloide avisene øker opplaget, mens de tabloide taper i markedet.

– Den politiske journalistikken de siste årene har vært ensidig og for personfokusert. Jeg tror publikum søker mer informasjon og vil vite hva som egentlig foregår, og da går de til de mediene som kan tilby det, sier hun.

– Spillet er en viktig del

Redaktørene i NRK og VG er skeptiske til Jamtøys analyse av valgdekningen.

– Det er masse substans i nettopp formen og i spillet. Valget i 2005 handlet om hvem som skulle danne regjering. Da vil spillet være en del i dekningen av en valgkamp, sier politisk redaktør Hanne Skartveit i VG.

– Jeg vil omdøpe underholdning til det å engasjere, og det er ingen motsetning mellom informasjon og engasjement. Klarer man ikke å skape engasjement kommer man ingen vei med informasjonen man har, sier NRKs nyhetsredaktør Stein Bjøntegård.

Hør Bjøntegård og Skartveit i Kulturnytt:

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Hvordan synes du NRKs valgdekning bør være?

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober