Hopp til innhold

Er finske damer tøffere enn andre?

– Det er ikke alltid lett for finske menn å ha så sterke kvinner. Det ligger ikke for finske kvinner å være underdanige. Vi tar saken i egne hender, sier den finlandssvenske veteranforfatteren Märta Tikkanen.

Video Finske kvinnelige forfattere (7:14 @ Bokprogrammet)

Finske kvinnelige forfattere er tema i Bokprogrammet i kveld. Se hele programmet allerede nå!

  • Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
  • Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Tikkanen er en av tre finske kvinnelige forfattere som du får møte i kveldens episode av Bokprogrammet.

De to andre er Monika Fagerholm og finsk-estiske Sofi Oksanen, som vant Nordisk Råds litteraturpris i fjor med boken Utrenskning.

Ble slått og spyttet på

Tikkanen

Forfatter Märta Tikkanen.

Foto: Norseth, Anne / SCANPIX

Märta Tikkanen regnes som en av Nordens viktigste forfattere, og hennes bøker Menn kan ikke voldtas og Århundrets kjærlighetssaga – begge utgitt på 1970-tallet – trykkes i stadig nye opplag. Bøkene vakte stor oppmerksomhet da de kom ut.

– Jeg var rektor på en skole med seks tusen finlandssvenske voksenelever. Én kom og spyttet på meg, én slo meg fordi jeg skrev så fæle bøker. Det var forferdelig, forteller Tikkanen til Bokprogrammet.

I Menn kan ikke voldtas, boken som skapte storm rundt den svensk-finske forfatteren, lar hun den voldtatte kvinnen hevne seg på overgriperen ved å voldta ham.

– Jeg tror at hvis jeg hadde nøyd meg med å la den voldtatte kvinnen bli opprørt, nedstemt, fylt av skam og helst ta livet av seg, så hadde den blitt akseptert. Men fordi jeg snudde om på det og latterliggjorde mannen, ble det ramaskrik, sier Tikkanen.

Vil gi leserne et annet syn på verden

Baby Jane
Foto: Forlaget Oktober / NRK

I 1979 fikk Märta Tikkanen den alternative «Nordiske kvinners litteraturpris», en alternativ pris som kom i stand fordi nesten bare menn fikk Nordisk Råds litteraturpris. Siden har ti kvinner fått prisen.

Fjorårets vinner var finsk-estiske Sofi Oksanen med boken Utrenskning. Denne våren er hun norgesaktuell med Baby Jane.

Romanen kom ut på originalspråket i 2005, og handler om Piki, Helsingfors' kuleste lesbe. Piki lider av panikkangst, og det har hun holdt hemmelig lenge. Gradvis mister hun grepet, til kjærestens store fortvilelse.

– Jeg tror at mange tragedier kan unngås med et bedre psykisk helsevesen. Det gjelder for eksempel skyting på finske skoler, som vi har opplevd. De drapsmennene var også mennesker som søkte hjelp, men ikke fikk det, sier Oksanen til Bokprogrammet.

Sofi Oksanen på Litteraturhuset i Oslo

Sofi Oksanen besøkte Litteraturhuset i Oslo i fjor.

Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix

I flere av sine tekster har Oksanen tatt opp temaer som depresjon, panikkangst og spiseforstyrrelser. Også i boken Baby Janes tilfelle var det utilstrekkelig hjelp til mennesker med mentale lidelser som trigget skrivingen hennes.

– Jeg vil påvirke leserne mine, jeg vil at de på en eller annen måte skal få et annet syn på verden etter å ha lest bøkene mine, sier hun.

– Lærer oss å hoppe over kjønnsgrensene

Monica Fagerholm

Monika Fagerholm under utdelingen av Augustprisen i 2005.

Foto: Janerik Henriksson / SCANPIX / SCANPIX

Finlandssvenske Monika Fagerholm fikk sitt gjennombrudd i 1994 med romanen Underbara kvinnor vid vatten, som ble filmatisert i 1998.

For Den amerikanske jenta mottok hun den prestisjetunge Augustpriset i 2005. Romanen, som foregår i slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-årene, skildrer vakkert og sårt vennskapet mellom to jenter.

– Leserne skal identifisere seg med dem, ikke fordi de er kvinner, men fordi de er representanter for mennesket, menneskeheten, sier Fagerholm.

– Jeg har skrevet mye om jenter og unge kvinner. Jenter blir ofte kun sett på som psykoseksuelle fenomener. Vi mener at unge jenter ikke skal få si noe essensielt om livet, og jeg har syslet med dette i alle bøkene mine, forklarer forfatteren.

– Så fort vi begynner med den store klassiske litteraturen, lærer vi kvinner oss å hoppe over kjønnsgrensene. For hovedpersonene i klassikerne er ofte menn. Vi lærer oss automatisk å hoppe over at vi er kvinner. Vi går inn i mannen, og det er mennesket.

Se klipp fra Bokprogrammet som du ikke får se på tv i kveld:

Video Bokprogrammet: Finske kvinnelige forfattere (ekstra til nettet)

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober