Hopp til innhold

Mener NRKs flyktningdrama er realistisk, men for hyggelig

– Historien er realistisk, sier Pedran om NRK-serien «Brødre», men bakmennene er for hyggelige. Selv flyktet han til Norge som 14-åring, ikke ulikt rollefigurene vi møter i serien.

Mano og Sharan

Brødrene Mano og Sharan flykter til Norge på dramatisk vis i en ny dramaserie som NRK viser mandag.

Foto: NRK

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Fra dramaserien «Brødre»

Det går dramatisk for seg da to kurdiske brødre ankommer Norge.

Foto: NRK
Mano gjemmer seg

Mano (Kamal Mustaffai) lever som papirløs i Norge og må skjule seg for myndighetene. Han flykter når politiet starter jakten på ham.

Foto: NRK
Sharan oppdager en dusj for første gang

Lillebror Sharan oppdager en dusj for første gang.

Foto: NRK
Sharan og Mano på lugaren

Sharon og Mano i lugaren på vei til Norge. I virkeligheten dumpes mange flyktninger på vei til sin destinasjon.

Foto: NRK

Midt i debatten om papirløse flyktninger, starter i kveld serien «Brødre» på NRK1. Den viser historien om hvordan to kurdiske gutter flykter fra en utrygg tilværelse i Mulla Krekars Nord-Irak og til et nytt liv i Norge.

21 år gamle Pedran Zandi flyktet fra Iran til Norge i 2004. Familien var kurdere og måtte flykte som følge av farens politiske engasjement i hjemlandet.

NRK.no viste serien til Pedran, som kjenner seg igjen i mye av historien.

– En slik fluktrute kan koste rundt 9000 dollar per person. Mange selger unna alt de eier for å få råd, så om de blir stanset og sendt tilbake, har de ingenting å komme hjem til. Derfor er en slik flukt en stor sjanse å ta, forklarer Pedran, som ikke vil stille opp foran kamera.

– Ikke like hyggelige som på TV

Å komme seg til Norge er en reise som kan ta flere måneder. Ofte må flyktningene ta lange opphold på reisen for å tjene nok penger til å betale smuglerne for å ta dem med videre.

– Den kanskje største forskjellen fra serien og virkeligheten er fremstillingen av bakmennene. De er på ingen måte like hyggelige mennesker som de virker som i serien og det er mange av flyktningene som dumpes på veien, selv om de har betalt mange penger for å komme seg til Europa, forteller Pedran.

Syv papirløse år

Pedrans foreldre og den syv år yngre broren har vært i Norge i syv år før de denne uken endelig fikk innvilget opphold. Årene som papirløs beskriver Pedran som svært vanskelige.

– Det var helt forferdelig. Og ikke få vite om du får bli eller må reise hjem sliter deg ut og gjør det umulig å leve et vanlig liv. Det er som det står et stoppskilt foran alle muligheter som vanlige folk har. Alt er vanskelig, men heldigvis ordnet det seg og vi får nå lov til å bli værende.

Trenger et tilbud

Pedran Zandi studerer farmasi og bærer en historie som har fått en hyggelig slutt. Men slik ender det på langt nær for alle.

I «Brødre» ser vi hvordan den ene av guttene får tilbud om opphold, mens den andre må leve ulovlig i Norge. Dette mener Pedran speiler virkeligheten på en god måte.

– Mulighet til skole og jobb er det aller viktigste for å skape seg et liv. Men dette har man som flyktning ingen rett til, så dermed er det fort gjort at ungdom faller utenfor. Derfor er det viktig at man setter seg mål når man kommer hit og får et tilbud som gir mulighet til å komme videre. Selvtillit og ny kunnskap vil også oppmuntre folk til å dra tilbake, oppfordrer Pedran.

Serien «Brødre» starter på NRK1 14. februar og går fire mandager framover. Se et klipp fra serien her:

Video Promo Brødre

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober