Jukeboksmania på Rockheim

Det er smekk fullt i entreen på Rockheim, det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock i Trondehim, idet Eldar Vågan med band drar i gang 50-tallklassikere til åpningen av ny utstilling på rockemuseet.

Den nostalgiske jukeboksen har fått sin egen utstilling på rockemuseet.

- Dette er den første utstillingen som museet selv har regien på, sier den stolte direktøren av museet, Petter Myhr, som kan vise til en utstilling med jukebokser fra 1940-tallet og helt fram til 2010.

Kom med Marshallhjelpen

Tonene av 50-tallsmusikk vekker minner om jukebokser, flipperspill, milkshake og Cafèer - boogie for alle penga. Tre låter senere erklæres utstillinga for åpnet. Publikum beveger seg mot museets utstilling. De fleste ivrige samlere, men det finnes også en yngre garde som frivilling eller ufrivillig dras med av foreldre på sin ferd tilbake i tid.

Jukeboksen har en spennende historie. Allerede i 1889 ble den første boksen laget, men det var ikke før etter 2. verdenskrig den kom til Norge – som en del av Marshallhjelpen.

Den er for de fleste synonymt med amerikansk musikk og kultur, men navnet på de største produsentene, Rock-Ola og Wurlitzer, kan heller minne om norske og tyske navn. Begge er produsert i USA.

Holder stilen

Først på midten av 1960-tallet ble den et viktig innslag i den norske kulturen. Norske slagere, side om side med amerikansk rock & roll ble dagligdags for ungdommen.

Jukeboksen kom i mange farger og fasonger. Noen viser mekanikken, andre er lukket. Enkelte er laget i tre, mens andre er i krom og glass.

Utviklingen siden 50-tallet har vært enorm, men jukeboksen holder fortsatt stilen, selv om en i dag kan få kjøpt nye hvor det kobles iPoder til.

Avspillingsformatet har med andre ord endret seg med tidens ånd.

Jukeboksentusiasten

Big Boppers, klubben for nostalgi-infiserte samlere, har bidratt til å hjelpe Rockheim med utstillinga. Klubben har nærmere 400 medlemmer i Norge.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

President i klubben, Yvonne Mathisen, er ikke den gamle dinosauren en forventer en leder for en slik klubb skal være. 37 år og fylt til randen med interesse for jukeboksen og det nostalgiske som hører til, er hun nærmest ustoppelig idet hun forteller om sin samling.

- Jeg og mannen min eier cirka 13-14 jukebokser. Ja, så har vi en halv også, da, sier den entusiastiske presidenten som forteller om sin fasinasjon for det amerikanske fenomenet, og kulturen som hører til.

Fasinert over amerikansk kultur

- Jeg reiser i snitt en gang i året til USA. Det er fantastisk å leie et skikkelig flak av en bil og kjøre på avsidesliggende veier. Det er noen med å kjøre en V12 motor mot å kjøre en ny Golf GTI, forteller hun og utdyper sin fasinasjon for det amerikanske folket:

- Har alltid vært fasinert over den håpløse positive naiviteten til det amerikanske folket. Snakke med personer på steder folk flest ikke drar er magisk, sier hun med stjerner i øynene.

Identitet og jukeboks

Om en gikk bort til en jukeboks, puttet på en 5-krone og valgte låt, sa det alt om hvilken person du var på 60-tallet. Og det var ikke selvsagt at en jente kunne sette på Rolling Stones, ifølge presidenten.

- Det var ikke alt som var legitimt den gangen. Som jente kunne en nok få mange stygge blikk om en satte på «(I cant`t get no) Satisfaction» av Stones. Oftest fant en engelske sanger som var skrevet om til norsk også.

Ny teknologi er hun ikke spesielt glad i. Slitet med sin første iPod hvor hun skulle føre over LP-platene til MP3-formatet ble for mye for henne. Hun er dessuten til skeptisk til de nye variantene av jukebokser.

- Dette kan ikke være sant. Jeg har over 7000 plater og det vil ta evigheter å få føre de over, tenkte jeg og avsluttet det hele.

Det gamle er best

Hva synes du om den nye Wurlitzeren hvor en kobler i en iPod?

Hun signaliserer nei med hodet, mens munnen er lukket. Det er tydelig at det helst skal være det originalt. Det neste som ønskes til samlinga nå er en Rock-Ola Empress. Selv om hun påpeker at det ikke finnes noen som er bedre enn andre; alle har sin egen sjarm.

Der er ikke sikkert at hun gir seg med det heller. Huset er fylt til randen med jukebokser og LP-plater. Til og med på gutterommet til eldstesønnen har det etter hvert flyttet inn en jukeboks.

Se forøvrig museet nettutstilling her.