– Jeg skulle holde et foredrag på et gamlehjem i Bærum for et par år siden, da jeg fikk øye på en gammel mann som så ut til å ville prate. Mannen, som nærmet seg 90 år, lurte på om jeg kunne hjelpe han med å finne faren hans. Han var bare fire år da faren dro til Amerika, og bare ble borte, forteller Liv Marit Haakenstad til NRK.no.
Hun jobber med slektsforskning, har skrevet flere bøker om emnet og jobbet med mange forskjellige skjebner.
Liv Marit Haakenstad er slektsforsker.
Foto: Pressebilde– Jeg har jobbet med saker der moren dro fra sønnen som liten. Det er mange grunner til at folk valgte å dra. Noen reiste nok på lykke og fromme, andre skrapte sammen det siste de hadde for å skape et nytt liv i Amerika. Norge var et fattig land på den tiden, og Amerika ble ofte kalt «Det løfterike landet».
Har du slekt i USA, og lurer på hvordan du går fram for å finne den? Liv Marit Haakenstad stiller til nettmøte på NRK.no fra klokken 21:15 søndag. Du kan lese svarene og sende inn dine spørsmål her
Kjedemigrasjon
Over 850.000 nordmenn forlot Norge til fordel for Amerika i årene 1825 til 1930, og det var jakten på lykken som drev de fleste.
– De ønsket seg bedre vilkår. Nordmenn ble overflødige i 1880-årene, da maskinen gjorde sitt inntog og folk ble arbeidsledige. At noen først reiste førte til kjedemigrasjon, forklarer slektsforskeren.
– Ofte reiste mannen først. Han mottok en forhåndsbetalt billett til Amerika, mot at han arbeidet for en viss periode for et selskap. Han reiste til kjente, som gjerne var fra samme distrikt. Familien kom etter når mannen hadde tjent nok penger til å sende billett eller penger til reisen over for dem.
Amerikabåten legger til kai ved Oslo Havn.
Foto: NTB / SCANPIXAmerikabrevene er også en viktig årsak til at flere reiste over. De fortalte om forholdene «over there», og var datidens TV og radio. Her skrev de som allerede hadde reist om forholdene i det nye landet.
Fremdeles mange norsk-amerikanere
De sentrale statene i øvre Midtvesten fikk de fleste nordmenn. Minnesota, Wisconsin, Illinois, Dakota og Iowa er de mest sentrale statene, men også i New York og Washington valgte nordmenn å slå seg ned. I dag er de spredt over hele USA.
I dag er det mer enn 4,5 millioner amerikanere med norske aner. Av disse oppgir rundt tre millioner norsk som sitt opphav. Likevel er det ikke alle som har så god oversikt over slekten.
– Det er stor variasjon på vanskelighetsgraden i letingen. Det kommer helt an på hvor godt de vil gjemme seg. Mange av sakene jeg har hatt går ut på å finne nærmeste familie, sier slektsforskeren.
Ventemottaket på Ellis Island fotografert i 1908.
Foto: Archives.govUnngå betalingstjenestene
I USA opereres det med mange betalingstjenester for de som ønsker å finne slekten.
Haakenstad nevner www.familysearch.org, www.rootsweb.ancestry.com, www.norwayheritage.com som gode hjelpemidler, og disse er også gratis. I sistnevnte finnes det også passasjerlister over de som reiste til Amerika før 1875.
– Ellers finnes det lister over inn- og utflyttere bakerst i kirkebøkene, og emigrantprotokoller på www.digitalarkivet.no. Norsk utvandringssenter i Stavanger har også mye, blant annet kopier av de originale emigrantprotokollene, forteller Haakenstad.
Flere tips og råd får du altså i nettmøtet, som starter søndag klokken 21:15.
Ikke alle fikk det til
Lykken var ikke alltid like lett å finne. Det var rett og slett ikke jobb til alle. Det førte til at mange hundre nordmenn havnet i Ørkenen Sur, som var en norsk uteligger-koloni i Brooklyn i USA.
Forfatter Thor Gotaas har, sammen med Roger Kvarsvik, skrevet boka «Ørkenen Sur».
- VIDEO: Intervju med forfatterne
I fjor høst lagde NRK P1s Norgesglasset en serie med utdrag fra boka. Alle episodene kan du høre her:
Thor Gotaas har skrevet bok om Ørkenen Sur, som ble bostedet til mange nordmenn som søkte lykken i Amerika.
Foto: Ole Magnus Strand Jensvoll
