Hopp til innhold

Vikingskattene smuldrer opp

Politikere og fagfolk krangler om hvor vikingskipene skal holde hus. I mellomtida forvitrer vikinggjenstandene dramatisk.

Vogn fra Vikingskiphuset på Bygdøy

Denne vikingvogna fra Osebergskipet er i ferd med å smuldre opp. Kulturhistorisk museum mener det derfor haster å finne ut hvor og hvordan vikingskipene og tilhørende gjenstander skal oppbevares.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Gjenstand fra Vikingskiphuset på Bygdøy

Svovel i trematerialet gjør at denne sleden fra Osebergskipet gradvis etser bort fra innsida.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Tolv år og 23 millioner kroner har blitt brukt på utredninger om hvor Oseberg-, Gokstad- og Tuneskipene skal oppbevares.

I dag oppbevares skipene og tilhørende gjenstander i Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Men de er i særdeles dårlig stand, sier fagpersoner.

Går i oppløsning

Både sledene og vogna fra Osebergskipet, noen av Norges mest unike kunstskatter, er i ferd med å gå i oppløsning. Overflata er blitt hard og sprø, og trevirket i ferd med å bli til pulver.

Kulturhistorisk museum , som Vikingskipshuset hører under, mener det derfor haster å få ei avklaring om hva som skal gjøres med gjenstandene.

– Gjenstandene på Bygdøy er nasjonalskatter som må tas best mulig vare på. Men i dag er forholdene på museet ikke gode nok til at vi får til dette, sier Anne Sommer-Larsen, sjefskonservator ved museet.

Hør saken fra Kulturnytt:

Har ikke penger

Levninger fra Osebergskipet

Konservator Anne Sommer-Larsen og direktør Egil Mikkelsen ved Kulturhistorisk museum studerer levninger fra Osebergskipet.

Foto: Heiko Junge / Scanpix

Da de fire sledene, vogna og flere andre vikinggjenstander ble funnet på starten av 1900-tallet, ble metoden alunkonservering brukt. I ettertid har det danna seg svovel i trematerialet, som gjør at det etser vekk fra innsida.

– Faller en bit av en gjenstand, går den i stykker. Vi har prøvd å sikre utstillinga med sikkerhetsnett og andre mekanismer, men det fungerer ikke godt nok, sier Sommer-Larsen.

Museet har per i dag ikke midler til ytterligere sikringstiltak for å beskytte de skjøre levningene.

– Demotiverende

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV) erkjenner at Kulturhistorisk museum trenger å bli fornya.

– Huset på Bygdøy er bygga spesifikt for vikingskipene og er en del av det kulturminnet. Men det er litt for dårlige forhold der med tanke på publikumstilgang og ventilasjon, sier statsråden, uten å kommentere når og hvordan ei slik oppgradering eventuelt vil finne sted.

Om skipene skal forbli på Bygdøy - og hva som konkret skal skje - er fortsatt i det blå. Aasland har utsatt avgjørelsen om flytting eller ikke flytting, og bestilt enda ei risikovurdering.

– Det ikke å vite hva som vil skje med vikingskattene er slitsomt og demotiverende for oss som jobber her. En avgjørelse om hva som skal gjøres vil inspirere vårt videre arbeid. Blir det ikke flytting trenger vi bevilgninger straks for å sikre gjenstandene bedre, sier konservator Sommer-Larsen til NRK.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Vikingskipdebatt har kosta 23 millioner. Se Dagsrevyens innslag:

Video Vikingskipstrid er pengesluk

VIDEO: Statsråd Tora Aasland mener regjeringa ennå ikke vet nok om konsekvensene av å flytte skipene, og har bestilt flere rapporter om saken. Foto: NRK / Bjørn Sigurdsøn/Scanpix.

Si din mening!

Kulturstrøm

  • Taylor Swift slår sin egen vinylsalg-rekord

    Taylor Swift solgte 700.000 eksemplarer av «Tortured Poets»-platen på bare tre dager fra fredag og ut helgen, melder Billboard.

    Det er ny rekord. Den gamle rekorden innehadde Swifts plate «1989 (Taylor's Version)», som ble sluppet i oktober i fjor og solgte 693.000 eksemplarer på sin første uke.

    (NTB)

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.