Ufokusert fra Seu Jorge

Han er den store stemmen i brasiliansk musikk de siste ti årene. Men Seu Jorge kommer nå med et sidesteg som ikke fungerer. Jeg finner det hele ufokusert.

Arne Berg

Publisert 24.11.2010 14:25.

Skriv ut
Del/tips

Helt siden gjennombruddet i filmen ”City of God” i 2002 har Seu Jorge vært selveste Stemmen i brasiliansk musikk. Han gjenoppfinner seg selv igjen og igjen, og har til nå kommet triumferende ut hver gang. Albumet ”Cru” i 2004 satte ham på kartet som ”Det neste store” i Brasil, før han overrasket alle med fabelaktige bossaversjoner av David Bowies låter til filmen ”The Life Aquatic With Steve Zissou” året etter. Til slutt viste han verden at James Brown ikke var et engangstilfelle med praktverket ”América Brasil” i 2007.

Pernambuco

Det er altså med forventninger man møter hans forsøk på enda et helt album med coverlåter nå. Og dét skal han ha: han har gjenoppfunnet seg selv enda en gang. Men Seu Jorge er ikke alene her. Han har alliert seg med Almaz, som er restene av legendariske Nação Zumbi fra Recife i Nord-Brasil.

Mørketid

Sammen har de gjort et album med et betydelig mørke. Borte er de sukkersøte bossanovaene. Borte er den harde funken. Borte er Rio de Janeiro. I stedet har de forsynt seg med noe temmelig dristige valg i musikkens verdenskatalog, og gitt noen av låtene fullstendig ny form. Mer enn det, noen av låtene her har fått fullstendig nytt innhold. Som for eksempel Michael Jackson-låta "Rock With You".

Vender seg i graven

Jeg hadde aldri trodd at Seu Jorge skulle låte så ufokusert og nesten dårlig. Michael Jackson vender seg formodentlig i graven. Ikke fordi Seu Jorge endrer totalt på innholdet i ”Rock With You”, det gjorde han jo med bravur med Bowie forrige gang, men fordi endringen ikke har noen hensikt. Hva er det han prøver å si? At ”Rock With You” har et indre mørke vi ikke har oppdaget ennå? Det er mulig, men den halvhjerta og ufokuserte versjon til Seu Jorge overbeviser ikke meg. Jeg gjesper og stormer videre til en av de brasilianske låtene på skiva, som det tross alt, og heldigvis, er flest av.

But why?

Det fungerer ganske bra når Seu Jorge henter frem en av Jorge Bens 70-tallsklassikere. Men også her forstår jeg ikke helt hensikten. Rytmen sitter bedre og språket føles mer naturlig, rimeligvis, men fremdeles synes jeg hele platen blir en lang ufokusert stonerrockjam.

Sløy

Seu Jorge har alltid vært tilbakelent og sløy, men uten et displinert bossaband i ryggen flyter det tidvis veldig ut. Og når han synger på engelsk, med denne besetningen, blir det ikke sjarmerende, bare ubehjelpelig. Versjonen av Kraftwerks ”The Model” kunne han i det minste gjort på tysk.