Hopp til innhold

Riper i Rockheim-lakken

Det skinnende, vakre rockemuseet som åpnet til stormende jubel tidligere i år har fått noen riper i lakken etter nesten fire måneders drift.

Rockheim

Rockheim er et vakkerst skue når skumringen setter inn.

Foto: Geir Mogen/Rockheim

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Etter flere års rot og utsettelser ble Rockheim – det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock i Trondheim endelig åpnet 5. august i år.

Hvordan står det til nå?

Nesten fire måneder etterpå og få dager før den nye direktøren blir annonsert, stilte vi oss spørsmålet: Hvordan står det egentlig til nå?

Rockheim

Merchandise-butikken i Rockheims første etasje er stengt hverdager.

Foto: Erland Knudsen / NRK

15-åringene fikk prøve seg som et band på Rockheim

Deler av utstillingen, som dette rommet der man skal kunne forsøke seg som band, er stengt. Det holder ikke.

Foto: Aksel Kroglund Persson / NRK
Utstilling på Rockheim i Trondheim

Enkelte deler av utstillingen på Det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock fungerer svært godt.

Foto: Geir Mogen/Rockheim
Lovordene var mange
etter at senteret fikk sin etterlengtede åpning og hadde blitt beskuet av publikum og presse.

Lista ble lagt høyt, både av nasjonal og lokal presse, for de som ville besøke senteret.

Og publikumsresponsen lot da heller ikke vente på seg. Rockheim sier sjøl at antallet publikummere er større enn ventet og at besøkstallet nå overstiger 60.000.

Det er like mange som senteret opprinnelig hadde sett for seg innenfor dørene i løpet av et helt år.

Tegn på slitasje

I deler av rockemuseet kan man se tegn på at den store publikumsinteressen til tider kanskje har vært litt mye å svelge.

Det første som slår deg når du kommer til Rockheim på en hverdag, slik vi gjorde – er at merchandise-kiosken i første etasje ikke er åpen. Butikken der senteret skal selge buttons og t-skjorter er bare åpen i helgene, får vi vite.

Kiosken er for øvrig blitt satt ut til andre drivere enn museet sjøl. Så, om man vil kjøpe med seg et minne fra besøket på Rockheim, må man ta turen en helg.

På vår vandring gjennom Rockheim får vi igjen bekreftet det som er blitt lovet – det tekniske nivået er høyt for utstillingene. Men kanskje litt for høyt til at senteret klarer å følge opp?

Utstilling på «autopilot»

Ved enkelte av installasjonene er det påkrevd å kunne peke med såkalte «laserpekere» for å få interaksjon. Men ved deler av utstillingen er disse borte. I stedet er denne delen av utstillingen satt på «autopilot», slik at det ikke er mulig å interagere med objektene.

På spørsmål får vi vite at de pekerne som var blitt kjøpt inn var av «det billige slaget» som ikke holdt mål, men at nye er bestilt.

I det åpne atriet, der man kan gå i trapper mellom etasjene, er det montert et enormt norgeskart som man også kan peke på med en slik «laserpeker» for å få interaksjon. Dette fungerer også bare delvis.

I tillegg er hele det såkalte «Turboneger-rommet», der man skal kunne sette sammen et band og spille med som i «Rock Band», rett og slett stengt. Det holder ikke for et museum som lover stor interaksjon.

Fortsatt godt helhetsinntrykk

Ellers må undertegnede si at det til tider nesten kjentes som om håret i nakken plutselig begynte å gro skikkelig igjen og at man fikk lyst til å ta på seg skinnjakka. Spesielt i det rommet der man kan få gitarkurs med TNT-gitarist Ronni Le Tekrø.

Vi var antagelig heldige som kom til Rockheim midt på dagen på en vanlig hverdag, for det var svært rolig og lite å gjøre for omviserne. Når det er stint med besøkende i lokalene er trolig opplevelsen en helt annen.

Det helhetlige inntrykket av Rockheim er for undertegnede fortsatt godt. Men det er ikke godt nok for et rockemuseum som skal leve opp til sin status som nasjonalt opplevelsessenter.

Skal interesserte fra hele landet ville komme til Trondheim for å lære om den norske rockehistorien må alt være på plass.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober