Nuria Schönberg ble født i 1932, i Barcelona, der foreldrene oppholdt seg en tid. Hennes østerrikske komponistfar, Arnold Schönberg (1874-1951), var av jødisk herkomst, og familien emigrerte til USA, Los Angeles, da Hiltler kom til makten i 1933.

Luigi Nono

På premieren til Arnold Schönbergs opera Moses og Aron, i Hamburg i 1954, traff Nuria sin fremtidige mann, den italienske komponisten Luigi Nono (1924 - 1990). De levet sammen i 35 år, bosatt i Venezia.

Tradisjonen

Luigi Nono tilhører generasjonen komponister som sto i startfasen av karrieren etter 2. verdenskrig. For mange kunstnere skapte nazisme, fasisme og krigens gru en sterk uvilje mot den europeiske tradisjonen. For noen var det totale bruddet en nødvendig konsekvens. Skulle man skape kunst igjen, måtte det skje på et fritt og uplettet grunnlag.

Brudd eller bro

Denne tanken utgjorde kjernen i en av de helt sentrale diskusjonene blant intellektuelle, etter krigen. Hvilke holdning man hadde til ”tradisjonen”, kunne være avgjørende for den posisjonen man fikk, blant kolleger. Skulle man bryte med historien eller bygge på den?

Historiens nærvær

Folk trodde at alle modernister hadde forlatt tradisjonen, forteller Nuria Schoenberg Nono. Men slik var det ikke for Luigi Nono.

Med en episode fra Darmstadt i Tyskland, den tidens Mekka for den nye musikken, der den amerikanske komponisten John Cage gjorde sitt inntok i 1959, forteller Nuria Schoenberg Nono dette:

-Mange europeere ville kopiere Cage; forlate sin tradisjon og gå til et helt annen uttrykk, eller mangel på uttrykk.. Nono var god venn av Cage, og hadde respekt for ham, men han tenkte annerledes. Nono holdt en forelesning i Darmstadt denne sommeren, om historiens nærvær i ny mus. Det historiske nærvær skulle føles i musikken. Alle vendte Nono ryggen, det var fryktelig, de vendte ham ryggen over natten.

Snarvei til berømmelse?

-Mange søkte en formel som kunne brukes for å skrive ny mus. Aleatorikk, tilfeldighetskomponering, mange tok sjansen på det. Det kunne være den lette vei, uten ansvar.

Gullalder

Når Nuria Schoenberg Nono forteller, virker 10-årene etter krigen som en mulighetenes tid, nesten en gullalder.

-Det var penger til kultur i Italia og Tyskland, den gang. Dirigenter kunne be om 5 og 6 orkesterprøver, og én av dem ble kanskje betalt av plateselskapet, Sony eller Deutsche Grammophon. Det er slutt nå. Nå er det ikke penger, og alt koster en formue. Det blir ikke så gode fremføringer, det er mye som ikke kan læres på kort tid. - Vi snakker mye om dette, i dag. Det er blitt vårt konversasjons-tema.

Likevel er det mye latter hos Nuria Schoenberg Nono, når hun forteller om endringene.

- Jeg er ikke typen som klager. Og Nono er heldig, for musikken hans spilles mye.

Programmet Nuria Schoenberg Nono – en historieforteller fra modernismen, ble sendt første gang i 2007, da Nuria Schoenberg Nono gjestet Borealisfestivalen i Bergen.

Gjenhør i Musikk i brennpunktet, NRK P2, onsdag 27. oktober kl. 21.03 - 22.00

Nuria Schoenberg Nono er president både i Nono-arkivet i Venezia, http://www.luiginono.it/it/, og ved Schönberg-senteret i Wien, http://www.schoenberg.at/.