- Kven, om eg skreik ut, høyrde vel meg høgt i englanes rangordning?

Skrik og jubel

Rainer Maria Rilkes Duino-elegier har mange tilhengere blant lyrikk-elskere. Komponisten Luigi Nono (1924-90) lot seg også inspirere av elegiene, men behandlet teksten mer som lyd.

Langsomt, stille..

En krevende oppgave, sier Grete Pedersen, dirigent for Det Norske Solistkor.

- Ethvert stykke musikk gir en ny utfordring, og Luigi Nono-verket er spesielt fordi det er veldig sakte, og veldig stille. Det er slitsomt å sitte og synge 4-5 pianissimo’er lenge om gangen.

Das Atmende Klarsein er på nærmere 50 minutter. Besetningen er fløyte, kor og elektronikk, og fløyten og koret har hver sine adskilte partier.

Lyd, mening..

-Nono jobber med fragmenter av litteratur. Han stabler ting oppå hverandre, sånn at 2 eller 3 grupper av koret fremfører kanskje 3 forskjellige fragmenter parallelt. Så det er ikke en fortelling, dette. Men heller ikke rent abstrakt. Men det er helt klart en avstand mellom meningen og klangen.

Sier fløytist Bjørnar Habbestad, som er eneste instrumentalist i Das Atmende Klarsein.

Kontemplativt

Grete Pedersen utdyper hvorfor er det så vanskelig å fremføre denne enkle, monumentale musikken, der sangerne mye ligger på én tone.

-Du kan tenke deg, hvis du skal bevege armen din sakte, nedenfra og oppover, veldig, veldig rolig og helt smidig, uten at det hakker. Det er egentlig akkurat det samme som kreves av muskulaturen når du synger.

Klanglig kontroll

Det er ikke bare Rilke-tekster som fremføres i Das Atmende Klarsein. Luigi Nono har også brukt utdrag fra andre kilder, som krever forskjellig klanglig utforming.

- Det er også med gresk tekst, det er latinsk, italiensk, tysk, så det er et konglumerat av tekstmateriale.

Klang-regi

Det brukes mikrofon på både kor og fløyte, og lyden blr formidlet via flere høyttalere i rommet.

Klangregissøren Alvise Vidolin, som selv har arbeidet med Luigi Nono, gjestet Ultima-festivalen og formidlet Nonos romlige klangidéer, i Grønland kirke i Oslo.

- Dette at plasseringen av lyd i rom kan være med å farge opplevelsen, tror jeg var veldig viktig for Nono,

sier Bjørnar Habbestad, som selv har mange utfordinger på sitt instrument i Das Atmende Klarsein.

- Lyden av tunge og lepper og lyden av klaffene i instrumentet, plystrelyder osv. Alt må behandles som det det er, som lyd, og som musikalsk materiale. Men da stiller det krav til variasjon og sammenheng og at du skal jobbe med dette materialet på samme måte som en G-dur skala.

Å oversette tittelen Das Atmende Klarsein, er umulig. Pustende klarhet, eller klarsinn, kan være en antydning...

Musikk i brennpunktet, NRK P2, onsdag 20. oktober kl. 21.03 - 22.00

Das Atmende Klarsein av Luigi Nono, i opptak fra Grønland kirke i Oslo, 19.09.2010.

Bjørnar Haddestad, fløyte, Alvise Vidolin, live elektronikk, Det Norske Solistkor. Dirigent: Grete Pedersen.