Saksøker for Kvikk Lunsj - godtok Melkesjokolade

I dag startet rettsaken mellom matprodusenten Kraft Foods og Juritzen forlag i Oslo. Kraft Foods, som eier Freia, har saksøkt forlaget fordi boka «Påskekrim» fra 2009 ligner for mye på en Kvikk Lunsj-sjokolade.

– Vi går til sak for å beskytte en av våre mest kjente merkevarer. Når Juritzen bruker et bokomslag som er identisk med Kvikk Lunsj-sjokoladen for å utnytte det kommersielt, så er vi nødt til å reagere, sier informasjonssjef i Kraft Foods Norge, Kjersti Oppen.

Men det er ikke første gang et forlag har benyttet seg av et Freia-inspirert omslag.

«Den lille stygge sjokoladeboka»

Simen Sætres «Den lille stygge sjokoladeboka» kom ut på Spartacus i 2004. Bokas omslag er en bearbeidelse av beitende kuer på gul bakgrunn, kjent fra innpakningspapiret til Freia Melkesjokolade.

– Vi ble kontaktet av Kraft Foods og truet med rettsforfølgelse da boka kom ut i 2004, forteller forlagssjef i Spartacus, Per Nordanger.

– Men det ble aldri noen rettssak?

– Nei. Vi skrev et brev til Kraft Foods hvor vi forklarte at vi ikke hadde noen planer om å forandre på boken, og siden hørte vi ikke noe fra dem.

– Når vi ser tilbake på det beklager vi ikke forfulgte denne saken i 2004. Det burde vi virkelig ha gjort, men jeg vil understreke at vi kun bryr oss om bøkenes utseende, ikke innhold, sier Kjersti Oppen i Kraft Foods.

«Den lille stygge sjokoladeboka» er kritisk til sjokoladeindustrien og hevder blant annet:

«Kakaobønnene i kjente norske sjokolader som Melkesjokoladen og Kvikk Lunsj kommer fra Elfenbenskysten, hvor barnearbeid og slavearbeid er dokumentert».

«Den siste revejakta»

Ingvar Ambjørnsens roman «Den siste revejakta» kom ut på Forfatterforlaget i 1983. På bokas omslag var det bilde av reven som er avbildet på tobakksmerket «Eventyrblanding» fra Asbjørnsens tobakksfabrikk i Kristiansand.

Eier av Asbjørnsen tobakksfabrikk i 1983 Asbjørn F. Asbjørnsen var ikke begeistret da han så sin egen logo på Ambjørnsens bok. Han kontaktet avdvokat, men valgte å ikke gå til sak.

– Vi ble enige om å forsøke å forbigå dette i stillhet fordi boken ikke var så stor den gangen, sa Asbjørnsen til Fedrelandsvennen i 2008.

«Den siste revejakta» ble filmatisert av regissør Ulirik Imtiaz Rolfsen i 2008. Kristoffer Joner og Nicolai Cleve Broch spilte hovedrollene, og filmen ble bredt markedsført. Filmplakatene, med en litt annerledes versjon av revemerket, var å finne i store avisannonser, på trikker og busser.

I 2008 var Asbjørnsen tobakksfabrikk solgt til Imperial Tobacco i Storbritannia, og også Imperial Tobacco likte logobruken dårlig, og vurderte rettssak mot produksjonsselskapet Maipo.

– Vi liker ikke situasjonen i det hele tatt og ønsker ikke å bli assosiert med filmen, sa daglig leder i Imperial Tobacco Norway, Gijsbert Van Asten, til Fedrelandsvennen.

Det ble aldri noen rettssak. Tvisten endte med at Maipo skrev under på at de var klar over at Imperial Tobacco ikke ønsket å bli forbundet med filmen, i følge VG.

TINE godkjente «Doppler»

Erlend Loe ga ut romanen «Doppler» i (2004). Omslaget er inspirert av TINE Meieriers melkekartonger.

Bokas forteller, Andreas Doppler, er veldig glad i skummet melk, men siden han har flyttet ut i skogen har han problemer med å få tak i det. I en sekvens i boka drar han tilbake til sivilisasjonen for å bytte til seg melk og andre varer mot kjøtt fra en elg han har drept.

Loe og forlaget Cappelen Damm har sitt på det tørre med tanke på coveret. I starten av boka opplyses det at:

«Omslagsmotivet er gjengitt med tillatelse fra Tine Meierier».

Populær stupedame

I 1980 ga bergensbandet The Aller Værste ut albumet «Materialtretthet» på sitt eget plateselskap Den gode hensikt.

Albumet vant Spellemannsprisen for beste «nyrock» i 1981.

Coveret er en reproduksjon av «Stupedama» fra esken til Brynild Gruppens saltpastiller. Teksten er byttet ut med bandnavn og platetittel.

I et intervju forfatter Tore Renberg gjorde med The Aller Værste-vokalist og låtskriver, Lasse Myrvold, like før artisten døde i 2006, forteller han at gruppa aldri fikk juridiske problemer på grunn av bruken av Brynilds merkevare:

– Nei, vi gjorde ikke det. Men vi spurte Brynild om de kunne tenke seg å sponse plakaten på revival-turen i 1990, og da sa de surt nei, og hadde vært veldig sure første gangen, men de hadde valgt å ikke gjøre noe.

På spørsmål fra Renberg om ikke det var tåpelig svarer Myrvold:

– Selvfølgelig. Det var jo et kupp for dem. Det var jo ikke en eneste ung rocker som ikke gikk rundt med en saltpastilleske i lommen.

I tillegg til «Materialtretthet» har Brynilds «Stupedama» også kommet på forsiden av en bok.

Publicom forlag selger inn Gunnar Ringheims kriminalroman, «Svalestup» (2008), slik:

«Et voldtektsoffer møter overgriperen til tv-debatt. På direkten hevner hun seg, med Viggo Johansen og justisministeren som hjelpeløse vitner».

Den Fredrikstad-baserte Brynild Gruppen startet å lage «Stupedama»-saltpastiller i 1962, men har nå avsluttet produksjonen.

«Fyr og flamme»

Kjartan Fløgstads arbeiderklasseroman «Fyr og flamme» vant Kritikerprisen da den kom ut på Det Norske Samlaget i 1980. I boka «Norsk litteraturhistorie» av Øystein Rottem blir «Fyr og flamme» omtalt som «et av etterkrigslitteraturens hovedverker».

I tillegg til det litterære er boka også velkjent for utseendet. Omslaget er en adapsjon av motivet på fyrstikkeskene «Nitedals hjelpestikker».