Ikke helt der - ennå.
Suzanna Owiyo er en litt annerledes artist på den østafrikanske musikkscenen. Hun går tilbake til sine røtter for inspirasjon, og lykkes til en viss grad. Men bare til en viss grad.
Publisert 13.10.2010 14:39.
- Skriv ut
Øst-Afrika generelt og Kenya i særdeleshet er på vei oppover i musikkens verden akkurat nå. Her er en voldsom energi, kreativitet i alle retninger, hiphop overalt og en masse ny popmusikk i et euforisk oppsving for en bransje som har ligget brakk i flere tiår. Men alle går ikke nye veier. Suzanna Owiyo finner tiden inne til å hente frem tradisjonene og ta dem med seg inn i den nye tid.
Lokal forankring
Suzanna Owiyo har vært med en stund, om hun ikke helt ennå kan kalles en veteran. Men hun har et internasjonalt renommé etter hvert, og når hun denne gangen gir ut cd på norske Kirkelig kulturverksted er ikke det tilfeldig. De har lenge fulgt den østafrikanske musikkscenen tett, og Suzanna Owiyo er midt i deres gate, østafrikansk musiker med internasjonal orientering, og samtidig med sterk lokal forankring.
Tydelig identitet
Jeg liker Suzanna Owiyo. Hun har en markant stemme med særpreg og styrke, befriende fri for snarveier og lettvinte løsninger. Hun spiller selv sin harpe, sin nyatiti, sjelden traktert av kvinner. Og hun har et låtmateriale som er melodiøst lett, samtidig som det har en tydelig identitet i landet hun kommer fra, Kenya.
Savner motstand
Samtidig ser jeg hennes begrensning. Suzanna Owiyo har et klart prosjekt, det ligger jo i platens tittel, ”My Roots”. Men prosjekt er ikke nok. Man må også lykkes med å berøre utover beundringen man føler for prosjektet. Og jeg berøres underlig lite av dette. Det blir lett hyggelig bakgrunnsmusikk til nesten romantiske minner fra turer til Kenya. Jeg savner motstanden, det krevende, eller det rørende, om det er det som skal til.
Ikke helt der ennå
På den annen side har jeg fremdeles følelsen av at Suzanna Owiyo en dag, hvis hun fortsetter den veien hun går nå, kan komme til å gjøre noe veldig stort og betydningsfullt. Hun er bare ikke helt der - ennå. Suzanna Owiyo: My roots
Kirkelig kulturverksted fxcd 361
Arne Berg anmelder den andre musikken
- Boubacar Traoré: Et helt liv
- Tito Puente: Kongen oppsummert
- Busi Ncube: Langsomt mot nord
- 'Yes We Can'. Oh yes!
- Ufokusert fra Seu Jorge
- Mário Lúcio: Transatlantisk magí.
- Motstandsrørsla lever
- Afrocubism: Gåsehud fra supergruppe
- Suzanna Owiyo - ikke helt der ennå
- Simphiwe Dana - en diva vokser til
- EP fra Gurrumul: Mest for fansen
Nyeste bildegallerier
Publikums 17. mai-bilderUnderholdningsnyheter
Kulturnyheter
