Et spennende liv for Inger Lise

- Inger Lise eier scenen i showet hun har på Edderkoppen teater i Oslo, mener premiereløvene

Foto: Fredrik Arff

Inger Lise elsker 70-tallet, og Premiereløvene er utrolig begeistret for Inger Lise. Det er nok derfor de vil ha mindre bass og trommer, og mer Toten-stemme i showet.

Publisert 08.10.2010 17:45.

Skriv ut
Del/tips

På Edderkoppen gir Inger Lise raust av sitt repertoar som bugner av listetopper og evige slagere. Man kan bli varm i hjertet av mindre. Hun er gromjenta fra Toten som tok hele pop-Norge med storm, og showet passer henne som fot i hose. Når hun forteller sin historie mellom sangene, får vi høre om et flott liv som har vært mer spennende enn selv lille Josefines første skoledag.

Hør i Nitimen: Inger Lise forteller om 70-tallsshowet

En norsktopp i seg selv

At hun har fått svært god drahjelp fra tekstforfatter Kari Slaatsveen til de verbale mellomstikkene kan så være, men vi hører Inger Lise, og vi liker godt det vi hører for Skreia-sjelen skinner gjennom.

Men det er nå sangene vi er kommet for å høre, og dem får vi, og det i luksusinnpakning. Tre sidesolister følger hovedpersonen gjennom denne musikalske reisen, og her er det bare vellyd å høre fra første låt, «Fru Johnsen», og til den aller siste «I Mitt liv er». Her er det bare å glede seg over at hun har brakt oss så mange Norsktopper, eller mer korrekt; topp låter på norsk.

Pass opp for bass og trommer

Hun elsker 70-tallet og klar seg deretter...

Foto: Fredrik Arff

Et lite skår i gleden er at lydmannen eller lyddesigneren går i en klassisk felle. Han trekker musikken opp, og til tider drukner teksten. Noen få ganger er det kanskje greit, men når Inger Lise gir en prakttolkning av Prøysens og Monn–Iversens «Trassvisa hennes Tora», må ikke voldsomme trommer og påtrengende bass være det vi hører. Vi vil høre hver eneste poetiske Prøysen-perle.

Men ellers er det et flott orkester hun har med, selv om det på noen ballader er bedre jo mer akustisk det hele blir. En synthesizer kan bli litt kaldt og sjelløst. Inger Lise har dessuten en utrolig fin tekstuttale, og da vil vi nyte henne. Dette er hennes show, hennes liv, og hun fortjener all den eksperthjelp hun kan få.

Showet kler effektene

Inger Lise elsker 70-tallet

Et musikalsk show på Edderkoppen teater i Oslo
Med: Inger Lise Rypdal, Espen Grotheim, Horunn Hauge, Eivind Dundas
Regi: Tomas Adrian Glans
Hår/Makeup: janne Skapreid Hermansen
Kostymer: Anette Werenskiold
Kapellmester og musikalske arrangementer: Morten Reppesgård

Her er det dessuten stjerner i margen både for regi, kostyme og scenedesign som inneholder mange fiffigheter. Men sånn som Inger Lise strålte, hadde hun nesten klart seg alene i en liten spot. Hennes tolkning av Edith Piaf beviser dette til fulle.

Showet kler alt det man har puttet på av stasj og effekter, og hennes tre medsolister får også låne noen av Inger Lises store slagere, og gjør det kjempebra, men de er kanskje ikke så naturlige som Inger Lise i den verbale delen. Her er det litt stivhet å spore, men det går seg sikkert til etter hvert.

Vi kan ikke ramse opp alle sangene vi får glede oss over, men Grand Prix-låtene er der, Treff-plateslagerne er der, og selvfølgelig hennes sårbare, vakre tolkning av «En spennende dag for Josefine».

Hun eier fortsatt scenen

Så var det konklusjonen. På en skala fra 1 til 10 konkluderer Rune Alstedt slik:

– Dette er show med stor trivselsfaktor og jeg gir en fet åtter.

Andreas Diesen er enig:
– Når lydmannen får dratt ned spakene et par hakk hos musikerne, blir det fett, og vår sjelfulle Skreiaværing eier fremdeles scenen. En lun åtter fra meg også!