Hopp til innhold

– Tester grensene med Muhammed-karikaturer

– Karikaturtegninger av Muhammed har blitt en test på hvor grensene går for hva man kan, bør og tør gjøre, mener Adresseavisens sjefredaktør Arne Blix.

Arne Blix

Adresseavisens sjefredaktør Arne Blix er uenig i Journalistens avgjørelse om å trykke Adressa-tegner Jan O. Henriksens omstridte karikatur av sin kollega Kurt Westergaard.

Foto: NRK

Blix reagerer på svart/hvitt-tankegangen i media etter den langvarige karikaturstriden.

– Hvis man trykker Muhammed-karikaturer, er det for veldig mange en svært provoserende handling - og dersom man ikke trykker tegningene er det for andre en undergivelse for press og engstelse for terror, sier Blix til NRK.no.

Fagtidsskriftet «Journalisten» har i dag valgt å trykke Adressa-tegner Jan O. Henriksens omstridte karikatur av sin kollega Kurt Westergaard.

Journalisten trykker karikaturtegning

Journalisten trykket i dag karikaturtegning

Foto: Faksimile/Birgit Dannenberg/Journalisten / NRK

– Blir lett misoppfattet

Henriksens tegning ble sensurert av Adresseavisa sist helg, og 90.000 eksemplarer av et bilag måtte kastes .

– Vi fikk ikke diskutert tegningen i forkant av trykkingen på en måte som man bør gjøre før publisering. Men den reelle grunnen er at vi tenker oss nøye om når vi vet at denne type tegninger både blir lest med spesielle øyne, lett blir misoppfattet, og lett blir misbrukt, forteller sjefredaktøren.

Han forteller at han uansett ikke ville publisert den selv om de hadde hatt en god nok prosess i forkant.

– Man kan ikke bare se på tegningen isolert, men også rammen den settes inn i. Jeg hadde uansett forhold rundt ikke trykket den tegningen i den konteksten.

Hva synes du om at «Journalisten» trykker tegningen?

– Vi som i utgangspunktet laget tegningen ville jo ikke trykke den. Derfor er jeg jo uenig i det at de publiserer den. Men når Journalistens redaktør velger å gjøre det, forsvarer jeg hans rett til å gjøre det på eget ansvar.

– Må ikke bli en test på hva man tør

Blix tror «Journalisten» valgte å trykke tegningen fordi det er en symbolsak.

– Men å trykke karikaturtegninger for å teste grensene, er ikke måten å bruke ytringsfriheten på, sier han.

Han sier han har en følelse av at debatten om ytringsfriheten nå handler om hva man tør å slippe til, og hvilke frustrasjoner og ordbruk man tør å publisere.

– Etter min mening er det en grunnleggende tanke bak ytringsfriheten at åpen informasjon, kunnskapsinnhenting, kritikk, debatt og samtale er det beste grunnlaget for at vi skal utvikle forståelse. Det er viktig å ha med seg når man vurderer hvilke konkrete publiseringer man vil stå for.

– Slike vurderinger må ikke bli en test av hva man tør og ikke tør, sier Blix.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober