Hopp til innhold

- Høytlesing gjør ikke barn til bedre lesere

Barn blir ikke gode lesere av å bli lest for, viser dansk forskning.

Barn leser

Barn leser tegneserier på en bokmesse i Kuala Lumpur, september 2010.

Foto: Lai Seng Sin / Ap

Carsten Elbro

Carsten Elbro, professor ved Københavns universitet.

Foto: Københavns universitet / Carsten Elbro

Foreldre og lærere som leser for barn i håp om å gjøre dem til bedre lesere, blir nok skuffet, mener danske forskere.

– De fleste tror nok at høytlesing spiller en relativt stor rolle. Folk tror man kan redde et barn som ikke har lett for å lære å lese, ved å lese mye for det hjemme, sier professor Carsten Elbro til den danske avisen Politiken.

Men hvis barna ikke deltar i selve lesingen har det liten effekt, sier professoren fra Center for Læseforskning ved Københavns Universitet.

– Det nytter lite å sitte ved siden av og se på en som kan lese, sier Elbro. Det blir det samme som med fotball, man lærer ikke å spille ved å se fotball på TV, sier han.

Chuck Leavell leser for barn

Rolling Stones-keyboardist Chuck Leavell leser sin egen bok « The Tree Farmer» for barn.

Foto: Rick Diamond / AFP

– Ikke større ordforråd

Carsten Elbro har laget en oversikt over forskning om sammenhengen mellom høytlesing og barns leseferdigheter. Det var riktignok en sammenheng mellom leseferdighetene og hvor mye barna var blitt lest for, men sammenhengen var ikke særlig stor.

– Trofaste tilhengere av høytlesing vil nok bli skuffet, men det har svært liten betydning med ren høytlesing, sier han.

Heller ikke ordforrådet til barna blir vesentlig større av at de blir lest for, mener Elbro. Høytlesingen har en viss effekt på barns ordforråd, men den er liten.

Bestemor leser

Bestemor leser for barnebarn, Nordfjord 1947.

Foto: Skotaam, Th. / SCANPIX

– Først når man begynner å bruke ordene selv, sitter de fast. Man glemmer dem igjen, hvis man ikke er aktiv hele tiden. Derfor er det viktig at barna får mulighet til å bruke de nye ordene de hører bli lest opp. Det er ikke vanskelig å få til, sier den danske leseprofessoren.

– Snakk om bøkene

Derfor trenger barna mulighet til å snakke om bøkene. Talepedagog Mette Nygaard Jensen har gjort forsøk med barn som ikke hadde lært å lese. Det viste at barna hadde nytte av å snakke om det man nettopp hadde lest.

– Man kan som voksen stille spørsmål som «Hva skjer nå?» og andre spørsmål som krever mer enn ja- og nei-svar, sier hun.

Men man skal være realistisk i forhold til hva man har tid til i hverdagen, understreker Carsten Elbro.

– Hvis barnet venter på å høre en histore ferdig, og foreldrene helst vil gå for å skru på TV, er det ikke ideelt. Dette må ikke bli et nytt krav til foreldre, eller at de voksne føler seg som dårlige foreldre hvis de bare bruker 10 minutter om dagen til å lese høyt for barna, sier han.

Barn leser bøker

Barn leser eventyr på en skole i Singapore.

Foto: ROSLAN RAHMAN / Afp

– Høylesing gir innsikt

Selv om høytlesning i seg selv ikke er så viktig for barns ledeferdigheter, har den stor betyrdning, mener Carsten Elbro. Ikke bare fordi det er hyggelig, men det gir barna innsikt i hvordan mennesker omgås.

– Å være sammen om fiksjon betyr at man deler mulige virkeligheter som man kan snakke om, sier Elbro. Det er trolig det viktigste med å lese sammen. Det gjør at barn lærer om det som er godt og ondt i verden, og om hvordan man oppfører seg i ulike situasjoner.

– Selv om man ikke vinner i store lesetester på grunn av høytlesning, må man ikke se på det som bortkastet å lese høyt, konkluderer Carsten Elbro.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober