Hopp til innhold

Vil gi ut e-bok - stoppes av gammel avtale

Barnebokforfatter Ruben Eliassen føler seg lurt av avtalen han har skrevet under på med forlaget for flere år siden.

Ruben Eliassen

Ruben Eliassen føler seg fanget av en e-bokkontrakt.

Foto: Gyldendal

Han ønsker å selv å eie de elektroniske rettighetene til bøkene sine, så han kan gi ut e–bok på egenhånd. Men avtalen setter en stopper for disse planene.

– Kontrakten er utformet slik at du ikke har rettigheter til dine bøker digitalt. Det er det forlaget som sitter på, sier Ruben Eliassen.

Sa fra seg rettigheter

Barnebokforfatteren skrev kontrakt med Gyldendal for fantasyromanen «Phenomena1: Profetiens utvalgte» i 2002. Nå føler han seg lurt. Ikke av forlaget, men av kontrakten som ble forhandlet frem av Norske Barne- og ungdomsbokforfattere og Den norske forleggerforeningen.

For da han skrev under kontrakten forsto han ikke at han samtidig sa fra seg rettighetene til en framtidig e-bokutgivelse.

– I 2002 visste ikke veldig mange om e-bøker, det var iallefall ikke veldig aktuelt. Jeg sitter med en kontrakt som gjør at jeg er bundet til forlaget jeg undertegnet kontrakten med. Til tross for at jeg ikke visste at formuleringen også gjaldt e-bøker, sier Eliassen.

– Du kan si nei

Sverre Henmo

Sverre Henmo

Foto: www.henmo.no

Flere forfattere NRK har snakket med, er ikke klar over at de har gitt fra seg e-bokrettighetene til forlagene. Men forlagene kan ikke uten videre gi ut e-bøker selv om de eier rettighetene - de må ha forfatterne med på laget sier Sverre Henmo i Norske barne og ungdomsforfattere.

– Du kan si nei, men da sitter forlaget fremdeles med rettigheten og da kommer ikke boka di ut som e-bok heller. Du kan ikke selge den rettigheten fritt eller gi den ut selv. Du har overdratt rettighetene til forlaget, men kan stoppe utnyttelsen av den.

Og det er dette Ruben Eliassen føler seg fanget av. Han vil ha mulighet til å gi ut boka selv. Men Henmo har ikke forståelse for at Eliassen føler seg lurt.

– Egentlig ikke. Det står i kontrakten at forlaget har rett til å legge det inn elektronisk database i og ut i elektronisk form i den gamle kontrakten. Jeg skjønner at han ikke umiddelbart tenkte e-bok, men skjønner ikke helt at han er overrasket over at forlagene gjør det.

– Er det rimelig at forfattere skal være bundet av en slik kontrakt hvis de for flere år siden ikke tenkte eller forutså at det skulle komme e-bøker?

– Det må du ta med en jurist. Det kan ikke jeg svare på, sier Henmo.

– Kontrakten kan ikke være gyldig

– Jeg mener at kontrakten ikke er gyldig, sier Eliassen.

Da han underskrev kontrakten skjønte han ikke hva det innebar.

– I enhver kontraktsituasjon hvor man ikke forstår rekkevidden av det man undertegner kan det ikke være gyldig. Forklaringen jeg fikk den gangen - og slo meg til ro med - var at man med digitalutgivning først og fremst mente markedsføring.

Han mener at når man nå snakker om e-bøker blir settingen en helt annen.

– Den blir både vrang og fæl, for nå har jeg undertegnet på noe jeg ikke kan stå inne for eller var klar for. Dermed mener jeg helt klart at den ikke er gyldig.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober