Hopp til innhold

Dømt for tegnet barneporno

I Sverige raser debatten etter at en mann tidligere i sommer ble dømt for besittelse av tegnede bilder som viser barn i seksuelle situasjoner.

Manga i Japan

Japansk reklameplakat for manga. I Sverige ble nylig en mann dømt for besittelse av mangabilder som viste barn i seksuelle situasjoner.

Foto: Jeremy Clark/Flickr/Creative Commons

De 51 bildene, som er av den japanske tegneserietypen manga, ble funnet på mannens datamaskin under en husransakelse.

Ifølge mannen, som jobber som oversetter av japanske tegneserier, lastet han ned bildene for å holde seg oppdatert på utviklingen i sjangeren, skriver Arbetarbladet.se.

I retten påpekte oversetteren at denne typen tegninger er allment tilgjengelige i Japan. Likevel valgte tingretten i Uppsala forrige måned å dømme mannen til dagsbøter. Oversetteren har anket saken til neste rettsinstans.

Dommer i saken, Nils Pålbrant, sier til Uppsala Nya Tidning at tegningene forestiller barn i seksuelle situasjoner og det ikke er tvil om at de er av pornografisk natur.

Unik dom

Dommen er den første av sitt slag i Sverige, hvor det har vært ulovlig å besitte barnepornografi siden 1999. Fra 1. juli i år er loven ytterligere skjerpet, og omfatter nå forbud mot å se på barnepornografi.

Også i Norge er tegnet materiale omfattet av loven mot seksualisering av barn, men ingen har vært stilt for retten basert ene og alene på tegnet materiale.

– Fra tid til annen går japansk manga inn i saker som etterforskes, men de danner ikke saken alene, forteller politioverbetjent John Ståle Stamnes i Kripos.

Ved beslag i Norge utgjør tegneserier en liten del, og politiets fokus er på overgrepsbilder og -videoer.

Kunstart

I Japan har manga helt fra starten blitt betegnet som en egen kunstart. Tegneseriene retter seg mot ulike målgrupper, både i alder og kjønn.

Manga med klart seksuelt eller pornografisk innhold går under betegnelsen hentai. Såkalt lolicon- eller shotacon-manga brukes for å beskrive tiltrekning mot unge jenter eller gutter, og personer med denne tiltrekningen.

Ifølge den britiske avisen Daily Telegraph blokkerte den japanske regjeringen i mai i år et lovforslag om forbud mot besittelse av barneporno, med den begrunnelsen at det ville krenke ytringsfriheten.

I tidligere år har UNICEF kritisert Japan for å ikke styrke eget lovverk ved å forby barneporno blant annet i tegneserier.

Vanskelige skillelinjer

I Sverige omfattes ikke bilder med kunstnerisk verdi av barnepornoloven. I dommen fra Uppsala står det at kunstnerisk frihet bare gjelder «den som selv maler», skriver Dagens Nyheter.

John Ståle Stamnes i Kripos medgir at det er vanskelig å trekke en klar grense mellom hva som er kunst og hva som er ulovlig.

Et eksempel på dette er den norske kunstneren Bjarne Melgaards bruk av magasinbilder utgitt av en organisasjon som kjemper for å legalisere sex mellom menn og unge gutter.

Likevel synes Stamnes det er fornuftig at også tegnet materiale er omfattet av loven, blant annet fordi tegneserier brukes for å bearbeide barn som utsettes for overgrep.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober