Hopp til innhold

I fotsporene til en tapper soldat

Jomar Hønsi har satt av seks måneder for å reise i fotsporene til den tsjekkiske forfatteren Jaroslav Hašek og hans romanfigur Švejk.

Jomar Hønsi

Jomar Hønsi i Oslo hvor reisen begynte i slutten av april.

Foto: Privat

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Det hele startet i 1991, da Hønsi leste romanen «Den tapre soldat Švejk» for første gang. Det fortsatte med en rask og, ifølge Hønsi selv, dårlig planlagt tur i forfatteren og satirikeren Jaroslav Hašeks fotspor i 2004.

Det er dette som danner bakgrunnen for telefonsamtalen Hønsi fikk første april 2008. På den andre enden var forfatterens barnebarn, Richard Hašek, som inviterte Hønsi til en Hašek-konferanse samme måned.

Selv om Hønsi som han skriver, følte det som om han «nettopp ble uteksaminert fra barnehagen» sammenlignet med de andre Hašek-ekspertene, var konferansen til stor inspirasjon og kort tid etter besluttet han å legge ut på en ny reise.

Parlamentet i Budapest, Ungarn

Hønsi er nesten halvveis i reiseperioden, og har besøkt flere land i Øst-Europa, deriblant Ungarn. Her ser du parlamentet i Budapest som ligger plassert ved siden av Donau.

Foto: Jomar Hønsi

Inspirert av bøkene

Det er nettopp hos Richard Hašek Jomar Hønsi startet årets reise på. Turen går fra Praha, om Wien, Budapest, Ukraina, Moskva til byene Bugulma i Tartarstan og Irkutsk i Sibir, og deretter Baikalsjøen, før turen går videre gjennom Russland til Tallinn og tilbake til Praha.

– Alt blir gjennomført i størst mulig samsvar med forfatterens reiser, og først og fremst etter romanen som har inspirert meg «Den tapre soldat Švejk», forteller Hønsi.

I løpet av juli fortsetter han i forfatterens egne fotspor, for serien om Švejk ble ikke fullført.

Satire

Hašek kom med sin aller første bok om «Den tapre soldat Švejk» i 1912. For Hønsi er det blitt klart at forfatteren bevisst bruker historiske og geografiske fakta som bakteppe for satiren.

– Det er imponerende. Han nevner over 650 steder og 550 personer. For meg er det selvsagt spennende å besøke noen av disse stedene, forteller Hønsi.

Han fotograferer politi- og jernbanestasjoner, sinnsykehus, militærleirer, og er ikke overrasket over at folk glor på ham. Men han legger til at han også tar bilder av «normale» turistattraksjoner.

Jomar Hønsi på vei til landsbyen Vojutyči i Ukraina

På vei til landsbyen Vojutyči i Ukraina.

Foto: Privat

Første verdenskrig

Den 28. juni 1914 falt skuddene i Sarajevo, og første verdenskrig var et faktum. Også Hašek gikk inn i krigen, hvor han ble tatt i krigsfange og hvor han blant annet jobbet som redaktør for de tsjekkoslovakiske legioners blad i Kiev. Etter krigen gikk han over til bolsjevikene og ble kommissær i Bugulma og senere i Irkutsk.

Først i 1920 returnerte han til Praha og Lipnice, hvor han i 1921-22 skrev tre bind av «Den tapre soldat Švejks opplevelser i verdenskrigen».

Bokserien var planlagt i seks bind, men forfatteren døde ung, bare 40 år gammel, i 1923. Han etterlot seg en uferdig utgave av bind fire, som ble utgitt. En «fullført» versjon av dette bindet ble også skrevet av Karel Vaněk, som deretter tilføyde to egne bind, ifølge SNL.no.

– Dårlig oversettelse

Forfatteren Hašek er ifølge Hønsi bedre kjent i Danmark, Sverige og Finland enn han er i Norge. Han spekulerer i at årsaken kan ha med den norske oversettelsen å gjøre, som han selv synes er dårlig.

Nesten halvveis i reiseperioden er Hønsi overbevist om at alle inntrykkene han gjør seg underveis, vil forandre leseopplevelsen.

– Når jeg leser boken om igjen etter at jeg har kommet hjem, vil mye ha en annen og spesiell mening for meg, forteller Hønsi før han fortsetter:

– Det største utbyttet av turen er likevel de flotte menneskene jeg møter underveis.

Jomar Hønsi og Švejk i Polen

Jomar Hønsi (med hvit t-skjorte) i Polen. Her ved en statue av soldaten Švejk.

Foto: Privat

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober