Medisinske forskere fra Baltimore i USA tror Michelangelo skjulte forbudte skisser av menneskehjernen i Det Sixtinske kapell i Vatikanet. Et av motivene i taket forestiller Gud som skiller dag fra natt, og på halsen til Gud oppdaget de noe forbløffende:

– Ved å følge Michelangelos linjer i halsen og skjegget, kan man helt praktfullt tegne inn en korrekt gjengivelse av en del av hjernen”, skriver Ian Suk and Rafael Tamargo sin artikkel i tidskriftet Neurosurgery.

Strid mellom kirke og vitenskap

Forskerne tror dette var et av Michelangelos angrep på Vatikanet. I løpet av hans levetid på 14- og 1500-tallet strammet konflikten mellom vitenskap og religion seg til.

• Undersøk detaljene selv: Se det sixtinske kapell i 360
• LES OGSÅ: Michelangelo skjulte flere skisser

Da han tok fatt på arbeidet med takmaleriene, var Michelangelo allerede en ekspert på menneskets anatomi.

– Man vet at både Michelangelo Buonarotti og Leonardo da Vinci drev med anatomiske eksperimenter som ikke var tillat i Kirken. Ved Santa Maria Hospitalet i Firenze 20 år tidligere studerte de menneskekroppen og dissekerte organer, forteller kunsthistoriker Tommy Sørbø til NRK.no.

Oppdaget synsnerve og ryggrad

• Se bildene: Forskernes oppdagelser i maleriene

Forskerteamet fra Baltimore har sett flere detaljer i den samme fresken. En vertikal linje i kappen til Gud, ser ut som en ryggraden i et skjelett, og en mystisk Y-formet fold kan være synsnerven, skriver The Telegraph.

Leonardo Da Vinci laget skisser av synsnerven i 1487, og disse kan Michelangelo ha sett da de to møtte hverandre i Firenze.

Gåten løst?

Kunsthistorikere har lenge spekulert på hvorfor strukturene i Guds hals er så merkelige, men ingen har kjent igjen konturer av hjernens anatomi, før nå. Kunsthistoriker Mona Pahle Bjerke synes oppdagelsen er interessant.

– Det er ikke usannsynlig at Michelangelo kan ha lagt inn slike koder inn i bildene. Striden mellom vitenskap og religion utspilte seg i bilder og relieffer, på den tiden. Vi finner det også i kirkeutsmykninger allerede fra sen middelalder, sier hun.

Malere brente bilder i frykt

Det mektige Vatikanet var den berømte kunstneren og arkitektens oppdragsgiver i årevis, men han fikk et stadig mer anstrengt forhold til paven.

– Michelangelo tilhørte et miljø av malere, forfattere og filosofer som ville forstå de nevrologiske prinsippene bak menneskekroppen og samtidig forsøke å forsone kristendom og det antikke verdensbilde. De opptrådte i en gråsone, på en måte så de Gud i kortene, noe som ikke var populært. Botticelli brente antakeligvis noen av sine egne bilder, for ikke å bli oppdaget, sier Tommy Sørbø.