– Hvis du søker etter «ølbolle» på digitalt museum, får du opp 2358 treff. Klikker du deg videre inn på én og én «ølbolle», får du ingen informasjon om hva en «ølbolle» er. Alle som lurer på hvordan «ølbollen» ble brukt, hvem som laget den og om den betydde noe for folk i hverdagen, må fortsette å undre seg, sier museumsdirektør ved Bymuseet i Bergen, Per Øyvind Riise.

I 2006 bestemte ABM-utvikling, statens senter for arkiv, bibliotek og museum at digitalisering av museenes samlinger, skulle prioriteres høyt. I dag - på portalen Digitaltmuseum.no, ligger det mer enn 620.000 bilder av gjenstander.

Til sammen er det regnet ut at digitaliseringsprosjektet, som skal strekke seg over mange år, kan koste en milliard kroner.

– Mislykket satsing

Dette gjøres, blant annet, for å nå ut til folk med samlingene, noe som foreløpig er mislykket, mener Riise.

– Man så for seg dette som et alternativ til å vandre rundt i magasinene. Jeg tror ikke det er grunn til å tro at folk vil tilbringe lørdagskvelden med å sitte å søke opp bilder i Digitaltmuseum.no.

Han mener museene har lagt ut for mye, med for lite informasjon.

– Vi drukner i informasjon. Hvis det nå skulle være en av disse «ølbollene» som hadde mer informasjon, så måtte jeg bla meg gjennom kanskje 1000 «ølboller» før jeg fant denne informasjonen.

– Mitt syn er at 1000 nye bilder på nettet er 1000 nye tilbud til brukerne. Dette får løftet samlingene fram, sier Gunnar Urtegaard, som er avdelingsdirektør i ABM, og leder for digitaliseringsarbeidet som gjøres.

Museumswikipedia

Riise synes ikke det gjøres nok. Han vil inkludere publikum i prosessen med å bygge opp databasen - for å gjøre informasjonen som ligger der relevant og interessant, også for dem.

Han vil ha en museumswikipedia - hvor faktaopplysninger fra museene og subjektive opplevelser og historier fra publikum står sammen.

– De aller fleste som bruker tid på nettet i dag, gjør det gjennom tilknytning til sosiale medier, der medvirkning og det å skape sin egen verden rundt egne interesse er det viktigste. De vil ikke nødvendigvis kun være mottaker av informasjon som andre deler ut.

Han mener museene må vekk fra tanken om at de er den autoritative kilden til informasjon, og heller si at de har et utgangspunkt som er et enormt materiale og at de trenger hjelp til å formidle dette.

– Hvis vi bare kunne få litt av den kunnskapen som folk er villig til å dele, tror jeg det ville vært et kjempeskritt.

– Må ha en base

Men Urtegård mener likevel ikke det har vært galt å satse på nettportalen slik den er i dag.

– Før man kan begynne å fortelle anekdoter og slippe brukere til i stor skala, så må man ha en base der man kan gjøre samlingen tilgjengelig.

Så, om ikke alt for lenge blir det kanskje mulig å finne ut at en ølbolle, det er et drikkekar av tre, som ble brukt til å servere øl i helt frem til 1800-tallet i Norge. Kanskje kan en til og med finne en historie eller to om hva som har hendt under et drikkegilde - rundt en slik bolle - en gang for lenge siden.

• Les også: Forventninger kulturbudsjettet
• Les også pressemelding fra ABM-utvikling: Vil gjøre samlingene tilgjengelige