- Datalagringslov truer journalistikken

Norsk Journalistlag frykter for kildevernet dersom Datalagringsdirektivet blir en del av norsk lov.

Tonje Bergmo
Dario Kverme Birhane

Publisert 07.04.2010 07:52.

Skriv ut
Del/tips

Ina Lindahl

Foto: Norsk Journalistlag

– Slik departementene legger opp til nå er det overhodet ikke tatt hensyn til journalisters rett til kildevern, sier advokat i Norsk Journalistlag, Ina Lindahl, til NRK.

Les mer her: EUs datalagringsdirektiv

– Bør ikke bli norsk lov

Datalagringsdirektivet har høringsfrist på Stortinget den 12. april. Journalistlagets Ina Lindahl er alt annet enn fornøyd med regjeringens høringsnotat.

– Hvis direktivet skal implementeres må man ta hensyn til kildevernet, understreker hun.

Dersom det ikke lar seg gjøre bør ikke Datalagringsdirektivet bli en del av norsk lov, ifølge NJ-advokaten. Hun mener at hun har god ryggdekning for dette standpunktet.

– Den europeiske menneskerettsdomstolen har uttalt at begrunnelsen for kildevernet også skal tas hensyn til når politiet anvender nye etterforskningsmetoder, som for eksempel kommunikasjonskontroll.

Anne Hafstad

Foto: Martin Fossum / SKUP/SCANPIX

– En trussel for gravejournalistikk

Mye av den elektroniske trafikken blir allerede lagret. Politiet trenger en rettskjennelse for å få tilgang til den lagrede informasjonen. Det vil de også i framtiden, men Datatilsynet frykter imidlertid at informasjonsbasene kan bli misbrukt.

– Hvis det er sånn at det nye direktivet åpner for at politiet får en lavere terskel for å gå inn og overvåke, så vil dette være en trussel for den gravende journalistikken, sier Aftenposten-journalist Anne Hafstad.

Den dekorerte gravejournalisten kan takke nettopp kildevernet for ett av sine skup.

– Hvis vi tar eksempel i saken vi selv har avdekket, vannverksskandalen på Nedre Romerike, så ville det vært nesten umulig for oss å kunne skrive noe om den i det hele tatt med dette datalagringsdirektivet. Forutsetningen for vår første kilde var at vi garanterte ham full anonymitet.

Frykter signaleffekten

Men selv om politiet skulle klare å holde seg på matta, frykter Hafstad signaleffekten av et datalagringsdirektiv.

– Den største utfordringen er hva kildene selv vil føle. At de ikke kan føle seg så trygge som i dag, og dermed vegrer seg og ikke tipser pressen om saker som så til de grader burde komme frem i lyset.

Tidligere har Kripos gått ut og advart mot konsekvensene av at Norge sier nei til EUs datalagringsdirektiv.

Justisdepartementet ønsker ikke å kommentere kritikken fra Norsk Journalistlag.

Fakta om EUs datalagringsdirektiv

Datalagringsdirektivet, av og til forkortet DLD, er et kortnavn på EU-direktiv 2006/24/EF om lagring av trafikkdata. Opplysningene skal kunne benyttes til å bekjempe kriminalitet og terrorisme. Direktivet ble vedtatt av EU 15. mars 2006.
Direktivet pålegger lagring av trafikkdata for e-post, ulike typer telefoni og Internett-tilgang. Identiteter og tidspunkter for kommunikasjonen, samt lokaliseringsdata for mobil kommunikasjon, skal lagres. Kommunikasjonens bestemmelsessted (endepunkt) skal lagres for e-post og telefoni, men ikke for internett-tilgang. Data som røper innholdet i kommunikasjonen skal ikke lagres.
Artikkel 6 fastsetter lagringstiden, minstetiden er 6 måneder, maksimal lagringstid er to år.
Hensikten er å kunne avdekke alvorlige kriminelle handlinger. (Kilde: Wikipedia)