28 år gamle Joanna Newsom fra California er allerede en stjerne i den internasjonale indie-undergrunnen. Hun er mest kjent for sin spesielle vokalstil og stemningsfulle kronglete melodier som hun ofte akkompagnerer på harpe, av alle ting. Den ungpikeaktige og litt skingrende stemmen har ført til at man enten elsker eller hater Joanna Newsom.

Provoserende vokalstil

På «Have One On Me» har hun tonet ned de mest ekstreme vokale utbruddene og finner en mer behagleig ro i de dypere toneleiene. Nå kan hun kanskje omvende sine motstandere og treffe enda bredere. Det skjer i så fall uten at det går på bekostning av særpreget. For denne platen krever likevel en viss innsats, og er bortimot et mysterium i alle sine finurlige melodiske krumspring.

Større=bedre?

Joanna Newsoms forrige plate, «Ys», kom i 2006. Denne kritiker- og publikumsfavoritten må ha vært det årets dyreste og mest ambisiøse album gitt ut på et lite uavhengig selskap. Den var meget eksperimentell og overdådig orkestrert med arrangementer av Van Dyke Parks, som er en legende fra 1960- og 70-tallets Los Angeles og samarbeidspartner til Beach Boys’ Brian Wilson.

Nå er Newsoms uttrykk enklere og noe mindre søkende. Men hun tenker fremdeles like stort, bare på en annen måte. Nye «Have One On Me» inneholder 18 låter, varer til sammen to timer og er fordelt over tre plater.

Rart og mystisk

Musikken til Joanna Newsom har ur-amerikanske røtter, og tar utgangspunkt i folk og blues og gospel i «Baby Birch», som avslutter den første platen. To av juvelene på plate to - «On a Good Day» og «Go Long» – kan minne om middelalderballader med en twist. I den siste tvinner Newsoms harpe seg rundt strengene til den afrikanske harpen kora.

Låtsoppbyggingen til Newsom er uforutsigbar og egen. Gjennom de åtte-ni minuttene som mange av låtene varer, vet man sjelden hvor man ender opp før man plutselig er der. Og Newsom holder på oppmerksomheten hele veien gjennom. For dette er et musikalsk univers som er uendelig vakkert, ofte rart og mystisk, og alltid rørende uten å bli sentimentalt.

Tre album i ett

Man kan bli overveldet av mengden musikk her. Det er ingen tydelig forskjell på de tre platene som utgjør «Have One On Me», og i starten kan det hele låte vel likt. Men så fort man blir kjent i villnisset, trer forskjellene frem.

Man kan gjerne ta for seg plate for plate og se på dette som en sjenerøs utgivelse med lang holdbarhet. Joanna Newsoms talent er stort og spesielt, og hun kan bli så stor som hun bare vil. Og derfor er det herlig forfriskende at hun er kompromissløs og spandabel nok til å gi oss digre presanger som «Have One On Me»!