Musikk i brennpunktet 24. februar

- Alt kan skje, alt er mulig og sannsynlig.

Klarinettist Terje Nymark og komponist Ketil Hvoslef diskuterer detaljer i drømmespillet.

Foto: Bodil Maroni Jensen

Det er synd på menneskene. Livet er ondt. Og det verste er gjentagelsene... Likevel kan Strindberg inspirere en komponist.

Bodil Maroni Jensen

Publisert 19.02.2010 15:25.

Skriv ut
Del/tips

Komponist Ketil Hvoslef

Foto: Bodil Maroni Jensen

Det er den svenske forfatteren August Strindbergs drama Ett drömspel som ligger til grunn for Hvolslefs nye stykke. Men det er ikke Strindbergs dystreste temaer som har inspirert mest. Heller det som har med "drøm" å gjøre:

Herme etter drømmmens usammenhengende form. Tid og rom eksisterer ikke. En blanding av minner, opplevelser, frie påhitt, urimeligheter och improvisasjoner.

Disse Strindberg-ordene har Hvoslef hatt i tankene når han utarbeidet sitt drømmespill.

Tysk urfremføring

Gjestedirigent i Oslofilharmonien denne uke, Eivind Gullberg Jensen

Foto: Bodil Maroni Jensen

Men tittelen er tysk, for verket ble bestilt av den norske dirigenten Eivind Gullberg Jensen til hans første konsert som sjefdirigent for Nordtysk Radios Symfoniorkester i Hannover i høst.

- Jeg tenkte det kunne være kjekt å ta med noen røtter, hjemmenfra. Jeg har vokst opp på Vestlandet, ikke langt fra der Hvoslef bor, og der hans far Sæverud bodde. Og jeg har til og med truffet Sæverud og har vokst opp med masse fin musikk av sønnen Ketil Hvoslef etterpå. Så da hadde jeg en nesten 100 års historie med meg, når jeg startet på min første sjefspost, som sjefdirigent i Hannover. Det var det som var tanken.

Norsk gjestedirigent

Eivind Gullberg Jensen har dirigert Oslofilharmonien én gang tidligere, på en nyttårskonsert, men denne uken er det første gang at han gjester orkesteret på en vanlig abonnementskonsert. Ein Traumspiel fremføres nå for 2. gang, og ”drømmespillet” er ørlite grann revidert, etter erfaringene fra urfremføringen i Hannover.

Gjennomskinnelig partitur

- Stilen hans er blitt mer asketisk, med årene. Han har skrelt vekk mer og mer. Det minner litt om transparensen man finner hos Mozart. Men her har han faktisk lagt til noen elementer, etter urfremføringen, for han syntes selv det ble litt for lite kjøtt på beinet. Likevel er det ingen øverflødige toner. Man hører absolutt alle toner i partituret.

Partituret til Ein Traumspiel.

Foto: Bodil Maroni Jensen

-Men grunntonen; det drømmeaktige, usammenhengende men likevel tilsynelatende logiske forløp, håper jeg at jeg har klart å uttrykke i dette orkesterstykket,

sier komponisten selv i en verk-kommentar.

Musikk i brennpunktet, NRK P2, onsdag 24. februar kl. 21.03:
Ein Traumspiel (2009) av Ketil Hvoslef,
med Oslofilharmonien under ledelse av Eivind Gullberg Jensen.

Opptak fra Oslo Konserthus 17. februar.