I boka Den norske filmbølgen blir det hevdet at norsk film hadde en anonym tilværelse før Orions belte i 1985 startet en suksessfylt filmbølge. Regissør Anja Breien hadde stor suksess allerede på 70-tallet og blir kraftig provosert av den nye filmhistorieboka.

–Det er viktig for meg å presisere at dette ikke syting - det er raseri, sier Anja Breien til NRK.

Hun er kraftig provosert over hvordan forfatterne Gunnar Iversen og Ove Solum presenterer filmhistorien i sin nye bok Den norske filmbølgen.

«Hvis man hadde sagt for 15 år siden at norsk film skulle bli slik den har blitt i dag ville få ha trodd oss. Det har skjedd en veldig utvikling de siste årene. Enda lenger tilbake lå norsk film helt nede for telling.»

Forfatter Gunnar Iversen Aktuelt, NRK

– Invertert demens

Bokens påstand om at den såkalte filmbølgen først startet i 1985, forundrer Breien.

– Da lurer jeg litt på om forfatterne lider av en slags invertert demens, altså veldig god korttidshukommelse og veldig dårleg langtidshukommelse, sier hun.

Ifølge forfatterne Solum og Iversen er det Orions belte som starter en positiv, norsk filmbølge. Filmen satte en ny standard for handlingsfilm og fikk publikum tilbake til kinosalene, hevdes det i boken.

Breien er enig i at dette var en god film.

– Men det var ikke den som fikk stort publikum først, og kom utenlands først, det var faktisk Hustruer i 1975, sier Breien.

Til NRK forklarer medforfatter og førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon, UIO, Ove Solum, at de ser et vannskille i norsk film i 1985.

– Vi skulle skrive om ny, norsk filmhistorie og vi bruker Orions belte som en vendepunktsfilm. Samtidig viser vi at det er tendenser før dette årstallet som går i retningen som forløses med nettopp Orions belte.

– Vil ikke skrives ut av historien

Anja Breiens egen film Hustruer ble sett av mer enn 200.000 og fikk pris under filmfestivalen i Locarno i 1975. Men det er først med filmen Hustruer III at Breien «treffer filmbølgen», og får et eget kapittel i boken.

– Jeg protesterer! Jeg vil ikkje skrives ut av filmhistorien. Jeg vil heller ikke at Vibeke Løkkeberg og Laila Mikkelsen skal skrives ut av historien, sier en provosert Anja Breien til NRK.

I boken beskrives 1981 som «et jenteår» hvor Laila Mikkelsen, Vibeke Løkkeberg og Anja Breien laget «sterke filmer». Men forfatterne hevder dette var idéfilmer med lite handling og mye budskap.

Ifølge Ove Solum tar det omtrent like lang tid å lage denne typen bok som å lage spillefilm, og bedyrer at de har satt seg godt inn i filmmaterialet. Han avviser kritikken fra Breien.

– Vi skriver selvfølgelig om Hustruer fra første film. Det er den store suksessen i Anja Breiens filmforfatterskap, og den har fått god omtale og blir behørig behandlet.