Hopp til innhold

- Bør ta vare på private brev

Hamsunbiograf Ingar Sletten Kolloen mener at det er et svik at offentlige personer tilintetgjør sine private brev.

Ingar Sletten Kolloen, Lars Frode Larsen og Anniken Huitfeldt

Forfatter og Hamsunbiograf Ingar Sletten Kolloen, redaktør for Hamsuns samlede verker, Lars Frode Larsen og kulturminister Anniken Huitfeldt leser spent Knut Hamsuns gamle kjærlighetsbrev.

Foto: Berit Roald / Scanpix

Etter 50 års ventetid kunne Nasjonalbiblioteket endelig offentliggjøre forfatteren Knut Hamsuns gamle kjærlighetsbrev. En av de som var i ekstase da pakken som kom biblioteket i hende i 1960 endelig ble åpnet, var Hamsunbiograf Ingar Sletten Kolloen.

Til NRK sier han at alle, og spesielt kjente og offentlige personer, bør ta vare på brev.

– Vi er alle en del av historien, og vi har alle et medansvar for å ta vare på historien og å viderebringe den.

Kastet elskovsbrev

Skuespillerinne Wenche Foss har tidligere avslørt i en radiodokumentar fra NRK at hun har brent brev som hun fant på et loft etter sin mor.

Wenche Foss

Wenche Foss brant brev etter moren, Alfhild Røren.

Foto: Bjørn Sigurdsøn / Scanpix
Anne B. Ragde

Anne B. Ragde har tatt vare på brev hun skrev til sin farmor og venninner.

Foto: Berit Roald / Scanpix

– De elskovsbrevene omhandlet kanskje ham hun var betatt av - og elsket. Men han dro til USA, forteller Foss.

Forfatter Anne B. Ragde har ingen planer om å klausulere sine private brev.

– Jeg sparer ikke for Riksarkivet, men jeg sparer for familien. Jeg har brev fra da jeg var veldig ung, jeg var mellom 17 og 20 år.

Brevene som hver er på 15-20 sider, ble skrevet til Ragdes farmor og venninner.

– Det er kjempelange brev, hvor jeg ser på drømmene mine, forhåpninger, iver og ambisjoner, og forelskelser. Det var veldig mye forelskelser, medgir Ragde.

Styrer egen historie

Ingar Sletten Kolloen mener at private brev gir ett helt unikt historisk tilbakeblikk, men forfatter Vigdis Hjorth styrer gjerne sin egen historie.

Vigdis Hjorth

Vigdis Hjorth kaster trussel- og hatbrev.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix

– Det å finne noe som dekker hele virkeligheten, er helt umulig. Selv om det er klart at jeg tar vare på alle fanbrev, så kaster jeg alle trussel- og hatbrev. Det er en form for historieforfalskning som jeg driver med, selv om jeg går ut i fra at verken av denne typen brev egentlig har historisk verdi, sier Hjorth.

Kolloen mener det nærmest er et slags svik når kjente personer står fram og forteller at «brenner alt etter seg». Men forfatter Anne B. Ragde mener at det ikke er mulig å ta vare på alt.

E-post må arkiveres

– Det er nesten ikke private brev i omløp. Man skriver e-post og man sletter det, fordi man anser det som så flyktig at man ikke finner det bevaringsverdi, sier Ragde og legger til at dette ikke bare gjelder forfattere, men også andre offentlige personer som kunstnere, politikere og kongefamilien.

Men Sletten Kolloen mener at vi er et stykke på vei ettersom offentlige institusjoner i dag er pålagt å arkivere all e-post.

– Ellers så er det ikke sikkert at det er noen grunn til å være så veldig bekymret for e-poster eller sms, kanskje har CIA kopier av alt som flyr igjennom lufta, sier Hamsunbiografen i en lattermild tone, før han legger til:

– Vi kan jo både frykte og håpe det.

Tar du vare på gamle brev og e-post?

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober