«91 Stomperud», «Fiinbeck og Fia», og «Knoll og Tott» er tre klassikere man forventer å finne i butikkhyllene når julen nærmer seg.
Taran er med mormor Mari Ruge i butikken, og de to leter etter nettopp «Knoll og Tott». Men det er ikke så lett å finne favoritten, når hele 60 ulike hefter kjemper om oppmerksomheten. Også nye tegneseriefigurer som «Pondus» og «Nemi» har sine egne julehefter.
– Jeg synes «Nemi» er helt fint, men jeg hadde egentlig tenkt å kjøpe Knoll og Tott i år, forteller mormor Ruge.
Hun er litt skuffet der hun står, for som hun sier, dersom hun først skal ha et julehefte, så skal det være et «Knoll og Tott»-hefte.
– Jeg har ikke lest det på mange år, så jeg hadde lyst til å se hvordan historiene var nå.
Doblet utgivelser
At 60 julehefter kan bli i det meste laget, innrømmer selv Jonas Behrendt, forlagssjef i Schibsted. De har i år doblet sitt antall utgivelser, og står bak 25 unike julehefter.
– Det er åpenbart at ikke alle selger like mye som andre.
Han ser ikke bort fra at de kommer til å redusere antallet hefter til neste år.
– De vi burde luke ut, kommer vi til å luke ut i bakkant og passe på å ikke gi ut til neste år, sier Behrendt til NRK.
– Solid tradisjon
Også Haakon Isachsen, redaktør i Egmont serieforlaget, innrømmer at det store antallet også gir hefter som ikke holder mål. Det er en lang tradisjon for julehefter i Norge, og heftene er viktige for forlagene ettersom de kjøpes også av dem som vanligvis ikke kjøper tegneserier.
Det første juleheftet som ble utgitt, var ifølge Isachsen «Knott og Tott» i 1911.
– Men det var først på slutten av 1930-tallet, at det begynte å ta av og bli en solid tradisjon som satte seg i de tusen hjem.
Hvilke historier som kommer med i de forskjellige tegneserieheftene, varierer. Mens klassikeren «91 Stomperud» tegnes den dag i dag, baserer seriene «Knoll og Tott» og «Fiinbeck og Fia» seg på eldre historier. Det er det flere årsaker til, kan Isachsen, som er forfatter av boken «Ingen jul uten juleheftene» fortelle.
– Noen baserer seg på eldre serier fordi de ikke lages lenger, og andre fordi de eldste er de beste, slår han fast.
