Nytt rølpestykke fra Nielsen

Christopher Nilsen følger opp teatersuksessen "Verdiløse menn" med det politiske stykket "Hustyrannen" som får premiere i januar.
Publisert 19.11.2009 16:08.
- Skriv ut
Etter suksessen med "Verdiløse menn" kunne Nielsen fort ha følt et forventningspress. Det gjør han imidlertid ikke.
- Verdiløse menn fikk jo knallkritikker, og jeg fikk både Heddaprisen og Ibsenprisen - den eneste dramatikerprisen som finnes i Norge, påpeker Nielsen.
Politisk farse
"Verdiløse menn" handlet om livet til dramatikerens avdøde bror Joachim Nilsen. Denne gangen har han laget en poltisk farse.
- Det er altfor mange fanatikere rundt omkring, og her tar vi et oppgjør med dem, sier Nielsen, som også er tegneserie- og animasjonsfilmskaper.
Skuespillerne er nå i gang med prøver på stykket. Handlingen er lagt til en bygård på Tøyen i Oslo hvor beboerne lever i fred og fordragelighet helt til en frafallen bedehuskristen, en eks-muslim og en gammel ml-er flytter inn.
- Stykket har er veldig morsomme karakterer og et veldig morsomt landskap, sier Gisken Armand, som spiller hustyrannen.
- Hustyrannen er absolutt ganske ekstrem og viser at det finnes grenser i hvor engasjert man bør være for å gjøre verden bedre.
Rølpete univers
Anders T, Andersen debuterte som regissør med Verdiløse menn i 2008. Han har fortsatt samarbeidet med Christopher Nielsen, og har også regien på hustyrannen:
- Den eneste likheten med det forrige stykket er vel at det er et litt rølpete univers, sier Andersen.
Hustyrannen er første del av en trilogi kalt "Stafylokokktrilogien". Sammen med forfatteren håper Andersen at stykket vil gjenreise det politiske teatret.
- Kort fortalt er Stafylokokktrilogien et ønske om å lage politisk teater. Det er tre forskjelige historier, men de har mye av det samme i seg - nemlig det at trusler og farer ofte finnes i oss selv, at det er innover vi burde vende blikket.
Hvorfor vil dere lage politisk teater?
- Det er en gyllen anledning til å operere i sin samtid - film har for eksmpel mye lenger produksjonstid, påpeker Andersen. - Her har vi dessuten muligheten til å riste av det gamle klamme 70-tallspreget som ligger på politisk teater. Det har vært mye moralisering og pekefinger oppigjennom, mener Andersen.
(NRK)
I Afghanistan



























