11.02.2012

- Nordmenn kan ikke feire Halloween

Vampyr (Ill.) (Foto: colourbox.com/colourbox.com)

Norske barn vet ikke hvordan Halloween egentlig skal feires, sier forsker.

Foto: colourbox.com/colourbox.com

Norske barn og ungdommer tror hærverk og forsøpling er en del av Halloween-feiringen fordi de ikke vet hva skikken egentlig går ut på, sier forsker.

Det er nå rundt 15 år siden skikken antas å ha kommet til Norge for første gang, men en feiring som i USA er en familiebegivenhet og en hyggelig affære, har fått langt fra de samme rammene her til lands.

Hvert år får politiet melding om hundrevis av tilfeller av skadeverk og plagsom oppførsel, og flere eldre mennesker forteller at de gruer seg til den beryktede kvelden.

Les også: Travel natt for politiet

Quiz: Test dine kunnskaper om Halloween her!

Forstår ikke reglene

– Halloween har ingen røtter i Norge, og derfor er det få som egentlig vet hva det går ut på, sier folklorist og Sifo-forsker Virginie Amilien til nrk.no.

Les også: Går mann av huse for å kjøpe Halloween-kostymer

Særlig hærverket er et eksempel på dette, etter som norske barn gjerne ser utkledde barn i amerikanske filmer kaste egg, uten at de forstår hvorfor det er «lov» eller ikke lov å gjøre det.

– Her i Norge er det for eksempel svært få som har fått med seg regelen om at de som vil ha besøk lar utelampen være tent, mens de som ikke ønsker besøk slukker den. Da må man også respektere det, forklarer Amilien.

Les også: Hjelp, det er Halloween!

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Halloween-feiring i Bodø (Foto: Susanne Lysvold/NRK)

I flere uker før Halloween er kostymer og effekter på plass i butikkene.

Foto: Susanne Lysvold/NRK

Nett-TV: En misjonsforening på Sunnmøre protesterte mot Halloween-feiringen i 2001

Forventer godteri

Hun synes det både er fascinerende og skremmende å se hvordan skikken har utviklet seg i Norge. En annen ting mange norske barn har gått glipp av, er at «knask eller knep» handler om å gi og få.

– Her til lands forventer barna å få noe uten å gi tilbake. Slik er ikke den originale skikken i USA.

Sifo-forskeren skrev for fem år siden en kronikk om Halloween-feiringen i Norge sammen med kollega Mari Rysst. På den tiden hadde de inntrykk av at skikken kom til å forsvinne like fort som den hadde kommet.

Les også: Skremt av Halloween-gjeng

– Grunnen til det, er at det ikke fantes noen rammer rundt feiringen i Norge. Men det har vist seg å være et offensivt marked der ute, som selger mye og forbereder seg i god tid. Flere butikker selger billige effekter som er tiltrekkende for barna, sier Amilien.

Hun tør ikke svare på om Halloween er en tradisjon som er kommet for å bli, men håper at ytterligere forskning skal gi flere svar rundt nordmenns holdninger til skikken.

Feirer du Halloween?

Velg ett alternativ

– Øker i omfang

Thomas Angell (Foto: HSH)

Thomas Angell i HSH tror Halloween bare vil bli større og større.

Foto: HSH

Thomas Angell, direktør for handel i Handel- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH), ser derimot tegn på at feiringen stadig øker i omfang.

– Det er ingen tvil om at tradisjonen med å feire Halloween har fått fotfeste, selv om det fortsatt er en relativt ny anledning i Norge, sier Angell til nrk.no.

I 2006 anslo HSH at nordmenn kjøpte Halloween-godteri for mellom 50-100 millioner kroner i året. Angell tror tallene er enda høyere i år.

Les også: Tjener fett på Halloween

Over 100 mill.

– Vi kan jo ikke med sikkerhet si hva nordmenn bruker på Halloween-effekter, ettersom det er vanskelig å isolere dette salget. Men dersom anslaget fra 2006 stemmer, er nok tallet enda høyere i dag, sier direktøren.

Han mener barnehager og skoler er de største markedsførerne av den amerikanske skikken, mens butikkene gjør det de kan ved å henge seg på trenden.

– I den store sammenhengen er det ekstra salget nokså marginalt, men for enkeltbutikker – spesielt lekebutikker, vil det ekstra salget av Halloween-effekter være merkbart.

Les også: Skummel feiring på Bergen museum

Hva synes du om Halloween-feiringen i Norge? Diskutér temaet her!

Nyeste bildegallerier

Siste kultursaker

Agent Hassel forsvant etter et fallskjermhopp (Foto: Scanpix/faksimile Våre falne (Digitalarkivet))

Lyder Hassel forsvant etter et fallskjermhopp over Fosenhalvøya i 1943. En familie tilsto etter krigen å ha funnet et metallrør med penger og utstyr fra hoppet. Hassel er fremdeles ikke funnet, 70 år etter. Hovedbildet i saken er ikke knyttet til Hassel-saken.

Foto: Scanpix/faksimile Våre falne (Digitalarkivet)

Rykteflom da agent Hassel forsvant

I årevis gikk ryktene om drap og plyndring i ei lita bygd i Sør-Trøndelag. Men ingen vet hva som egentlig skjedde med Lyder Hassel, som kastet seg ut i fallskjerm over Fosenhalvøya i 1943 på hemmelig oppdrag for britene.

Sanne Mathiassen (Foto: Jan Alsaker)

Sanne Mathiassens store forbilde er forfatteren Jostein Gaarder. - Det er han som har gjort at jeg begynte å skrive, sier hun.

Foto: Jan Alsaker

Skriver om sorgen

Møt ungdomsbok-debutanten som våger å gjøre noe annet enn å skrive trendy fantasy. – Jeg skriver om sorg, sier Sanne Mathiassen.

Siste musikksaker

Madonna (Foto: WIN MCNAMEE/Afp)

Klar for Norge: Madonna kommer til Telenor Arena 15. august.

Foto: WIN MCNAMEE/Afp

Madonna kommer til Norge

Spiller i London, Paris, Berlin... og Bærum.

Siste underholdningssaker

World Press Photo 2011 (Foto: Niclas Hammerström)

Den svenske fotografen Niclas Hammerström kom på andreplass i kategorien «hendelsesnyheter» med en svært sterk bildeserie tatt på Utøya 22. juli 2011

Foto: Niclas Hammerström

– Bildene gir meg vondt i magen

Norsk fotograf er kritisk til at den svenske fotografen Niclas Hammerström blir hedret i verdens største fotokonkurranse for sine bilder av døde ungdommer på Utøya.

Britain Nazi Auction (Foto: Villa Hall Auctions UK/Ap)

Anton Burger (innfelt) skal angivelig ha brukt dette kirurgiske utstyret på jøder i Theresienstadt konsetrasjonsleir - uten dokumentert medisinsk kompetanse. Nå er utstyret til salgs.

Foto: Villa Hall Auctions UK/Ap

Naziauksjon vekker reaksjoner

En auksjon med kirurgiske instrumenter brukt i en konsentrasjonsleir under 2. verdenskrig får flere jødiske organisasjoner til å reagere med avsky.

House (Foto: NBC Universal Studio)

Skremmende genial, hysterisk morsom og like vennlig som et spark i skrittet. Etter åtte sesonger har Fox bestemt seg for å ikke spille inn flere episoder om de tullete påfunnene til doktor Gregory House.

Foto: NBC Universal Studio

«House» legges ned

Etter åtte sesonger og 177 episoder har Fox bestemt seg for å avskjedige TV-skjermens minst hyggelige diagnostiker.