For femti år siden tegna arkitekten Frank Lloyd Wright én av New Yorks mest berømte bygninger.

Guggenheim-museet skiller seg fra omgivelsene med sin spesielle form. Hovedbygninga reiser seg fra tomta på Fifth Avenue som en eneste stor, hvit spiral som går over seks etasjer.

Se bildegalleri her

Mer kjent enn selve Guggenheim

Guggenheim-museet ble grunnlagt allerede i 1937, men flytta inn i den kjente museumsbygninga 22 år senere. Museet ble bygd for å huse Solomon R. Guggenheims store samling av moderne kunst.

Les også: Metropolitan og Guggenheim

Det spiralforma museet er en av etterkrigstidas mest omtalte bygninger, og den storslåtte utforminga er kanskje mer kjent enn selve kunstsamlinga.

50-årsjubileet har blitt markert med en stor utstilling som tar for seg mannen bak bygninga, Frank Lloyd Wright. Utstillinga viser arkitektens arbeider, som rommer både fullførte prosjekter og visjoner som han aldri rakk å gjennomføre.

Tilpassa kunsten

Frank Lloyd Wright brukte hele seksten år av sitt liv på å planlegge og konstruere det enorme bygget. Den noe uvanlige geometriske utforminga er ment til å løfte fram Guggenheims kunstsamling, som stort sett består av ikke-geometriske malerier.

Wrights plan var at museets besøkende skulle ta heis til øverste etasje i bygninga, for så å spasere nedover på den hellende spiralrampa og betrakte kunstverkene. Slik ville publikum få mest ut av Guggenheims malerier, og dermed den beste kunstopplevelse.

Men mange av Wrights ønsker ble ikke oppfylt da museet åpnet dørene for publikum. I dag må publikum nemlig starte kunstrunden i første etasje, for deretter å bevege seg oppover til museets øverste etasje.

Bygningen har ikke gjennomgått store forandringer siden åpninga for femti år siden, men noen tilbygg og litt oppussing har det blitt.

Praktisk og moderne

Amerikaneren Frank Lloyd Wright var en av de mest anerkjente og innflytelsesrike arkitektene i første halvdel av 1900-tallet.

Wright var blant annet kjent for å uttrykke endringer i samfunnet rundt ham gjennom arkitekturen. Han hilset den nye tida velkommen, og jobba iherdig med å konstruere bygninger som var tilpassa det nye amerikanske samfunnet. Med praktiske løsninger og hjelpemidler i hjemmet ønska han å legge til rette for at kvinner kom seg ut i arbeidslivet.

Wright er nok mest kjent for Guggenheim-museets hovedbygning, men han har også etterlatt seg en mengde annen arkitektur som han vil bli husket for.

Flere kjente bygninger

På begynnelsen av 1900-tallet utvikla han en boligtype kalt præriehus. Husene er kjennetegna ved sine slake, skrående tak, reine stiluetter, lave skorsteiner og terasser. Ikke minst regnes disse husene som de første som tok i bruk såkalt åpen løsning, som også er moderne i dag. Mest kjent av disse er præriehuset Robie House som han tegna i 1909.

En annen kjent bygning er privatboligen Edgar J. Kaufmann House. bedre kjent som Falling Water. Denne ble tegna mellom 1935 og 1939. I 1930-åra tegna han Usonian-husene. Husene var praktisk utforma og spesielt tilpassa middelklassen.

(NRK)