Hopp til innhold

Blodtørste vampyrer inntar NRK

Vampyrfeberen har herjet bestselgerlistene både hos bokhandlerne og på kinotoppen det siste året. Siste tilskudd på blodsugerlisten er den populære TV-serien «True Blood».

true blood

True Blood er den største tv-suksessen fra HBO siden Sopranos. I rollene møter vi blant andre Stephen Moyer i rollen som Bill Compton.

Foto: HBO

true blood

Alexander Skarsgård spiller vikingvampyren Eric Northman i vampyrserien True Blood.

Foto: HBO

Blant tenåringene har det vært bøkene og filmatiseringen av «Twilight»-serien som har fenget mest, mens den svenske kultfilmen «La den rette komme inn» har rettet seg mot et mer voksent publikum.

På bare tre år har Stephenie Meyers «Twilight»-bøker ifølge New York Times blitt solgt i over 70 millioner kopier, og oversatt til 37 forskjellige språk.

LES OGSÅ: Ungjenter fengslet av «Twilight».

Siste tilskudd på stammen er den amerikanske TV-serien «True Blood,» som har premiere på NRKs nett-TV torsdag 1. oktober. Da sesong 2 hadde premiere på amerikanske HBO i juni, samlet serien fire millioner seere foran skjermen.

Fra og med torsdag kan du se serien helt gratis, og helt lovlig, på NRK.no. «True Blood » sendes også på NRK3 torsdager klokken 22.30.

Nett-TV: Se første episode av «True Blood» her! (Tilgjengelig i nett-TV i 14 dager)

Fra skurk til helt

Svenske Alexander Skarsgård har en av hovedrollene i serien, og gjør suksess som den tusen år gamle vikingvampyren «Eric Northman».

Men hvordan har blodsugerne blitt så populære, det er da ikke mer enn fem år siden Buffy Summers slaktet vampyrer i hopetall – når ble helterollene byttet om?

– Det startet allerede i 1976 med boken «Interview with the Vampire» av Ann Rice. Her endrer vampyren status fra å bare være skurk, til å også bli helten, sier forfatter og vampyrolog Arnfinn Pettersen til NRK.no.

LES OGSÅ: Voksne damer elsker ungpikebøker.

Han har skrevet boken «Vampyr! Blodsugende lik i litteratur og tradisjon» som blir utgitt på nytt denne høsten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tørrlagt blodsuger

Kristen Stewart og Robert Pattinson i "Twilight".

Bella og vampyren Edward i den første Twilight-filmen.

Foto: Foto/Copyright: Nordisk Film Distribusjon AS / Photo Credit: Peter Sorel, SMPSP

– Den moderne vampyren er ofte en velstående, dekadent adelsmann som fester hele natten og sover hele dagen, forteller Pettersen.

I «True Blood» prøver derimot vampyrene å leve side om side med menneskene, og har sågar lagt om dietten til å kun inneholde kunstig fremstilt blod. Som seg hør og bør i vampyrhistorier, blir det også her kjærlighet mellom menneske og (tørrlagt) blodsuger.

Samtidig drømmer tusenvis av ungjenter om en romanse med den overjordisk vakre Edward Cullen fra «Twilight »– hva er det egentlig som tiltaler oss sånn ved vampyrer?

– Vampyrer er farlige, sexy og mektige. De har også det vi mennesker ønsker mest av alt – udødelighet, sier professor og forfatter William Patrick Day til Forbes.

NETT -TV: Trailer: Twilight – Evighetens kyss

Også vampyrolog Arnfinn Pettersen ramser opp en rekke nøkkelpunkter som skal være årsaken til menneskets fascinasjon over den mytiske figuren:

– Sex, blod, død og vold. Vampyren tiltaler oss fordi den tar opp mange av de tingene ved oss selv som vi er fascinerte over, mener forfatteren.

SE VIDEO - DE LEVER SOM VAMPYRER:

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Varulv på vei

Men for de av leserne som derimot ikke lar seg fascinere av vakre monstre i bøker, på TV og kinolerretet, har Pettersen også et trøstende ord: Vi går snart lei.

– Det er bare 5-6 år siden vi gikk lei av «Buffy». Nå må vi sannsynligvis lide oss gjennom tre «Twilight»-filmer først, men så vil vampyrbølgen ta en pause, beroliger vampyrologen.

For de som derimot ikke går lei av mytiske skapninger ser det også lyst ut – en varulvbølge er visstnok på vei.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober