«Brutte omfavnelser» er intet unntak, men handler også om investorenes makt – innen filmskaping.

Han gjør det igjen. Ingen andre gir Penélope Cruz slik livlig skjønnhet. Hun spiller den dominerende kvinnerollen i «Brutte omfavnelser».

Pedro Almodóvar skaper fascinerende kvinneskikkelser som underkaster seg menn. I «Brutte omfavnelser» går den ene til sengs med sjefen som takk for at han betalte for pappas sykehusbehandling. Den andre ofrer seg selv, sin tid og sin sønn for en manns kunst og hans intellekt.

Og likevel, kvinnene blir oppfattet som sterke.

«Bind meg, elsk meg», «Kika», «Høye hæler», «Kvinner på randen av nervøst sammenbrudd», «Alt om min mor», «Volver» – Almodóvar har skapt filmer med dominerende menn og kvinnetyper uten feministisk tenning, i 30 år, og kommet ut av det med norske feministers respekt.

Det forholdet er interessant, og jeg synes det bidrar til å gjøre filmene hans spennende.

Misjonsreise

«Brutte omfavnelser» er borgerlig dannet i formen. Den går også litt langsommere enn Almodóvars senere filmer har gjort. Derfor er filmen blitt for lang. Men det er temperament bak fasadene. Engasjementet er sterkest hos regissøren selv.

Han har laget en usentimental, sterkt personlig og sterkt politisk «Cinema Paradiso». Ikke basert på et forført publikum, som den italienske filmen, men på en misjonsreise for filmkunstens uavhengighet.

Han minner om at eierskap gir makt. Også i filmskaping. Det er betimelig å minne om det, mener han.

Produsent

Han har laget en handling om rikingen som kjøper seg inn i en film fordi elskerinnen hans ønsker å bli skuespiller. Rikingen kaller seg produsent. Investorer som vil ha innflytelse gjør gjerne det. Så skjer det, at regissøren overtar elskerinnen, mens den mektige rike overtar filmen.

Det er mange veier, omveier og raffinerte innfall frem til vi er ved konklusjonene i Pedro Almodóvars «Brutte omfavnelser». Den ene konklusjonen er en sterk kjærlighetserklæring til filmkunsten. En annen er noe om mann og kvinne, latinsk betraktet, som det er vanskelig å snakke presist om. Filmen mener mye. Meningene er tydelige.

Pedro Almodóvar ble omtalt som den unge, provoserende, fordomsfrie og engasjerende spanske filmskaperen. Om tre uker blir han 60, det er 35 år siden han laget sine to første kortfilmer, 31 år siden den første spillefilmen. Han er godt voksen og veldig erfaren, men han er fortsatt provoserende fordomsfri.

(NRK)