Hopp til innhold

Supernytt for barn

Supernytt er navnet på NRKs egne nyhetssendinger for barn, som starter fra nyttår.

Live Kaldestad
Foto: Tonje Bergmo / NRK

Sendingene skal gå på NRK Super like før Dagsrevyen fra mandag til torsdag, og skal gi barna en forståelse av hva som skjer i samfunnet.

Hør hele intervjuet her: Live Kaldestad i Kulturnytt

- Vi skal ta opp det som rører seg i nyhetsbildet. Vi skal formidle sport og kultur og ta for oss barns hverdag med store og små begivenheter i livene deres. Og dette skal vi formidle med ord som barn skal forstå, sier prosjektleder Live Kaldestad til Kulturnytt.

- Hvorfor trenger vi egne nyhetssendinger for barn?

- Fordi barna fortjener det. Norske barn er storkonsumenter av voksennyheter og barn trenger å få ting forklart med ord som de forstår. Det vil vi legge ekstra stor vekt på i våre nyheter for barn.

Barns hverdag

TV-titting (Illustrasjonsfoto)
Foto: colourbox.com

Nyhetssendingene skal ta opp det som rører seg i nyhetsbildet. De skal presentere sport og kultur, og ta for seg barns hverdag og store og små begivenheter i lokalmiljøet deres nasjonalt og utenriksstoff.

Kaldestad er ikke redd for å dra med seg barn som i utgangspunktet er for unge til å se på nyhetssendinger ved å lage et fast program

- Så lenge vi kan presentere det på en måte de liker er det helt ok, sier Kaldestad.

Lilla Aktuellt i Sverige

I Storbritannia presenterer BBC nyheter for britiske barn i programmet Newsround. Også i Sverige har SVT presentert nyheter for barn i programmet Lilla Aktuelt i 15 år. Kanalen oppdaterer opptil 150.000 seere på ukedagene. Målet for presentasjonen er at den skal være på en slik måte at barna klarer å følge med, på en passende måte.

- Det er mye å tenke på når man lager et nyhetsprogram for barn. Vår kjepphest er at vi har et oppdrag i å formidle de store nyhetene som florerer i ulike medier - både svenske og internasjonale - på et språk som barn forstår, sier Löve Östberg, som er prosjektleder for Lilla aktuellt i Sveriges Television.

- Noen nyheter kan droppes

- Er det ingen grenser for hva dere kan ta opp i barnenyhetene?

- Om det er en nyhet som er grusom og isolert hendelse, og ikke får veldig stor gjennomslag i nyhetene over lengere tid, da kanskje vi dropper det. Men en nyhet som varer over en lengere periode og tar stor plass må vi ta, sier Östberg.

Han forteller at det handler mer om hvordan de gjør det enn om de gjør det.

- Vi trenger ikke gå inn på alle detaljer. Vi kan forklare barna at det ikke er så vanlig, at det ikke nødvendigvis skjer der barnet er. Og vi kan prøve å forklare hva barna skal gjøre om de er redde, og oppmuntre dem til å snakke med en voksen.

Skal dempe frykten

Kaldestad sier at Supernytt også skal være med på å dempe frykten barna kan ha.

- Mange barn får allerede i dag med seg små deler av nyhetene og det som skjer rundt dem. Det er ikke alltid så lett å snakke med de voksne om det man har sett eller lest, for de vet ikke helt hva det er de har sett, sier Kaldestad.

Hun sier Supernytt vil oppmuntre barna til å snakke med de voksne om det de ikke forstår.

- Det er mange voksne som ikke snakker med barn om nyheter, fordi de prøver å skjerme dem. Mange tror ennå vi lever i en verden med bare en kanal, men det er kanaler over alt, som forer barna med nyheter hele tiden.

Naive foreldre

Östberg får ofte henvendelser fra opprørte personer, som ikke forstår hvorfor barna deres skal sitte og se på slike nyheter.

Jeg tror man er litt naiv om man tror man kan beskytte sine barn fra nyheter.

NRK Kulturnytt

- Vi tror at barn allerede er en del av et stort mediebilde. De får disse bildene med seg enten foreldrene vil eller ikke. Jeg tror man er litt naiv om man tror man kan beskytte sine barn fra slikt. Vi tar heller ansvar for å være et program hvor barna kan få en sammenheng og hvor de er i fokus, sier Löve Östberg, som er prosjektleder for Lilla aktuellt i Sveriges Television.

Hør hele intervjuet her: Live Kaldestad i Kulturnytt

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober