Også i Norge får filmen kritikk for både form og slett kildekritikk.

- Dette TV-teamet var antakeligvis i ruta mer enn halvparten av tiden, og da var det deres ansiktsuttrykk og reaksjoner som var det viktigste. Det var de som var heltene og det var de som ble presentert, sier Per Olav Reinton, mediekommentator i NRK.

Actionfilm

«Oppdrag Mulla Krekar» er en del av en serie den amerikanske TV-kanalen NBC lager om terrormistenkte personer som lever fritt i USA og Europa. I dokumenteren ser man NBCs utsendte snike seg rundt Mulla Krekars bolig på Tøyen i Oslo ikledd svarte solbriller.

- Jeg tror de fleste av oss smilte litt når de sitter i en kassebil på Grønland, og sier at dette er et farlig område og her kan man miste livet, sier dokumentarfilmskaper Karoline Frogner. Hun har liten sans for formen på dokumentaren som hun mener går utenfor vanlig dokumentarisk tradisjon.

Også Reinton tok seg selv i å le under filmen, som han sier av og til kunne oppleves som en parodi.

- Jeg vet jo at når du skal fortelle en historie som skal ha en skikkelig begynnelse og slutt, så må man bruke litt fantasidramaturgi; men denne gikk langt over streken, mener Reinton om filmens actionpreg.

Droppet ministre

En stor del av kritikken mot filmen, er filmens bruk av kilder. Til tross for at norske journalister vet at det bare er å ringe på Krekars dør for å få et intervju, valgte altså amerikanerne å spane på Krekar fra bilen, før de til slutt tok mot til seg og trykket på ringeklokka.

Dokumentarskaperne ville ikke intervjue utenriksminister Jonas Gahr Støre, selv om han var tilgjengelig, og de valgte også å ikke bruke et intervju gjort med justisminister Knut Storberget. Derimot fant de plass til Fremskrittspartiets Siv Jensen og Carl I. Hagen.

Ifølge Per Olav Reinton mangler dokumentaren god kildebruk, gode analyser og en skikkelig presentasjon av saken.

- Jeg synes den falt igjennom på alle punkter. Dette er ikke et journalistisk produkt som stod til bestått.

Reinton mener at den eneste funksjonen Jensen og Hagen fikk, var å applaudere TV-teamet.

- Kildearbeidet er elendig, det er veldig mange tilgjengelige kilder som kunne gjøre dette troverdig. Det er lite som skulle til for å gjør dette bedre.

Viktig problemstilling

Både Reinton og Frogner er enige om at selve problemstilling er viktig.

- Jeg synes at selve poenget, det at de prøver å ta opp hva Norge skal gjøre for at Mulla Krekar skal bli utvist, er interessant. Vi har mange krigsforbrytere her i Norge som har begått folkemord, og vi bør se på om vi skal utlevere en del av disse, når det er garanti for at de ikke blir henrettet eller torturert, sier Frogner.

Mulla Krekar er så langt ikke dømt for noe i Norge, men regjeringen mener han som leder av geriljaorganisasjonen Ansar al-Islam er en trussel og at han bør sendes tilbake til Nord-Irak så snart staten Norge får tilstrekkelig informasjon om at han ikke vil få dødstraff.

Omstridt brev

Det amerikanske TV-teamet gjorde også intervjuer i Irak, hvor de fikk med seg et brev som garanterer for Krekars sikkerhet ved en utlevering til Irak.

Dokumentet blir i filmen blant annet forelagt Carl I. Hagen, men Reinton reagerer på at TV-seerne ikke fikk se det.

- Det ble brukt som en rekvisitt, vi fikk ikke se det, og det hadde ingen troverdighet eller autoritet.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre, som altså ikke ble intervjuet i dokumentaren, sier til NRK at dokumentet ikke vil medvirke til en eventuell utvisning av Krekar.

- Den såkalte garantien fra en sikkerhetstjeneste i Nord- Irak er ikke en garanti som Den europeiske menneskerettighetsdomstolen vil akseptere, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre til NRK.

(NRK)