Hopp til innhold

Skal likevel få danse i skuletida

Solhjell grip inn i fylkesmannens vedtak, og vil la elevane ved Ruseløkka skule få danse ballett i skuletida.

Ballett
Foto: Colourbox.no

Tidlegare denne månaden avslo fylkesmannen ein søknad frå Ruseløkka skule om å få halde fram med ballettundervising i skuletida for 8. klasse.

Grunngjevinga var at tilbodet braut med prinsippet om einskapsskulen, som skal gje lik utdanning i ungdomsskulen uavhengig av ferdigheiter.

Dette møtte sterke protestar frå både dei talentfulle elevane som ønskjer å satse på ballett og frå skulebyråden.

Men i dag har Kunnskapsdepartementet bestemt seg for å gripe inn, overprøve fylkesmannens vedtak, og tillate ballettundervisninga.

- Dette er eit fantastisk tilbod som vi treng i skulen. Eg er ikkje i tvil om at elevar bør kunne få dyrke dei talenta dei har - og det har vi mogelegheit til å få til her, seier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell til NRK.

Tilpassa unntak for kunstutdanning

I forskrifta om høgare utdanning får enkelte kunstfag unntak frå kravet om generell studiekompetanse, og dette gjeld mellom anna ved Kunsthøgskolen i Oslo sitt bachelorstudium i klassisk ballett.

Dette har vore ein viktig grunn til at departementet vil tillate eit unntak for ballettundervisninga ved Ruseløkka skule.

- På nokre få fagfelt er det ekstremt viktig at dei som har eit særleg talent får lov til å dyrke det. Det kan vi gjere utan at det blir spesialskule på alle fagområde, meiner Solhjell.

Han trur ikkje at avgjerda vil undergrave einskapsskulen, men seier at han heller trur dette vil styrke skulen.

- Tvert om så trur eg at vi vil undergrave einskapsskulen dersom elevar med særleg talent i desse små fagfelta ikkje får lov til å dyrke og forbetre talentet sitt.

Kunnskapsdepartementet [finn] at hensynet til ballettelevane sine framtidige mogelegheiter utgjer ein særleg grunn til å vike frå hovudregelen i opplæringslovas § 8-2, slik at tilbodet ved Ruseløkka skule kan bli vidareført.

Kunnskapsdepartementet

I fjor haust starta samarbeidet mellom ungdomsskulen og Den norske opera om tilrettelagt undervisning.

No ser rektor ved Ruseløkka skole, Elin Brandsæter Tinderholt, fram til å kunne fortelje elevane at dei skal få halde fram med å danse i skuletida.

Ventar jublande elevar

- Elevane veit ikkje om det enno, dei gjekk heim akkurat då eg fekk vite det. Det vil bli nok bli stormande jubel, fortel ein strålande glad rektor.

Saksgangen hos fylkesmannen har vore lang, men Tinderholt har vore trygg på at tilbodet har vore innanfor rammene for Kunnskapsløftet.

- Vi har følgt lova til punkt og prikke, og berre tatt i bruk ein annan læringsarena gjennom å ha delar av undervisinga hjå operaen. Elevane har rapportert attende til oss om ein lettare skuledag, som har kombinert skule og fritidsinteresser på ein flott måte.

No håper ho at Utdanningsdirektoratet tek anbefalinga frå Kunnskapsdepartementet.

- Vi håper dei har sett at vi enkelt og greitt har brukt tilpassa undervisning på ein kreativ måte.

Glad byråd

Byråd for kultur og utdanning, Torger Ødegaard, seier til NRK at han er utruleg glad for avgjerda, og varslar at dei no kjem til å ta opp nye kull til utdanninga.

- Dette er eit elitetilbod som har kome for å bli.

Ødegaard seier samtidig at han har lyst til å starte eit elitetilbod til elevar som er flinke i musikk, kanskje allereie frå 5. klasse.

- Vi driv allereie ei omfattande satsing på elevar som er flinke i matematikk og språk, så dette kjem vi til å utvikle vidare og jobbe meir med.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober