Hver syvende ansatt skal ha følt seg mobbet det siste året. Det er tre ganger så mye som normalt.

Mobbing er et stort problem på landets største kunstutdanning, og har delvis kommet fra toppen i høgskolesystemet, forteller tillitsvalgt Haico Nitzsche. Han er slett ikke overrasket over resultatet.

- Vi visste jo at mobbing foregår. Jeg har jo vært involvert i flere saker, av mer eller mindre alvorlig art, sier Nitzsche som også selv har følt seg mobbet.

LES: Professor fratatt all undervisning

Bekymret rektor

Kunsthøgskolen har drøyt 200 ansatte. Av disse føler 15 prosent, eller hver syvende arbeidstaker, seg mobbet.

Ifølge undersøkelsen har nesten halvparten av de ansatte også jobbrelaterte helseproblemer. 40 prosent sier de har blitt syke det siste året som følge av jobben. Videre oppgir hver femte arbeidstaker at de har søvnproblemer og hodepine - som følge av jobben.

Rektor Cecilie Broch Knudsen har sittet ved roret i halvannet år. Hun er bekymret, og særlig for mobbingen.

- Mobbing skal ikke skje. Det må være nulltoleranse på dette fra ledelsen sin side, og også kollegaer i mellom, sier Broch Knudsen som sier de vil utarbeide en handlingsplan øyeblikkelig.

Tre ganger mer enn normalt

Ifølge Robert Salomon, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, er antallet ansatte som føler seg mobbet veldig høyt. Normalen ligger på rundt fem prosent.

Salomon forklarer at det med mobbing menes en gjentakende form for trakassering eller tilbørlig atferd ovenfor, i dette tilfellet, kollegaer. Hovedpoenget er at dette er noe som gjentar seg over lengre tid.

Skulle "feie i krokene"

Keramikklærer og tillitsvalgt, Haico Nitzsche, forteller at mobbetendensene har mange årsaker, og at deler av mobbingen begynte tidlig etter sammenslåingen, og ble initiert fra toppen av systemet. Den forhenværende ledelsen skal, ifølge Nitzsche, ha ønsket å flytte på eldre arbeidstakere.

- De sa at ”det skulle feies i krokene” og at man trengte nytt blod. Dermed ble det etablert en negativ tendens fra toppen.

Sammenslåing

Kunsthøgskolen har slitt med store interne problemer etter at de fem kunstutdanningene i hovedstaden delvis havnet under samme tak for seks år siden. Statens Kunstakademi, Statens håndverks- og kunstindustriskole, Statens balletthøgskole, teaterhøgskolen og operahøgskole ble formelt sammenslått mot slutten av 90-tallet og er under felles administrasjon, delvis også under felles tak.

I flere år har de ansatte krevd en arbeidsmiljøundersøkelse, men kravet har blitt trenert og brev ikke besvart. Først i fjor da de ansatte truet med å bruke julebordpengene sine for å betale for undersøkelsen, ble den igangsatt. Nå foreligger resultatene av undersøkelsen foretatt av selskapet Hjelp24.

LES: Ville ofre julefesten

Fusjonen har skapt problemer

Undersøkelsen viser for øvrig at de ansatte er relativt fornøyd med selve arbeidsinnholdet der de er, men at forholdet til andre avdelinger skaper frustrasjon.

Blant annet opplever man lite gjensidig respekt mellom fagmljøene. Kongstanken til Gudmund Hernes som var ideologen bak sammenslåingen var det motsatte: en positiv kunstnerisk synergieffekt.

Robert Salomon sier at fusjoner sjelden blir slik man tenker seg. Og at det alltid oppstår en rekke problemer.

- Forskning på dette feltet viser at det tar lang tid, mye lenger enn man hadde trodd, å stabilisere forholdene etter fusjoner.

Må bli mer generøse

Rektor Broch Knudsen trekker fram det konkurransepregede kunstmiljøet som er drevet av sterke individualister som en mulig forklaring.

- Men det kan også være det at det gjennom lang tid, med mye slitasje på grunn av mange endringer, er blitt mindre generøsitet i holdninger kollegaer imellom, sier Knudsen.

Ifølge Broch Knudsen skal handlingsplanen være avsluttet 15. oktober.

(NRK)