Årets store norske festivaler har svært få kvinnelige hovedartister.

80-talls heltinnen Cyndi Lauper, Lily Allen, Marit Larsen, Duffy og MGPjr-vinnerne The BlackSheeps er blant de få som presenteres med fete typer når de norske festivalene presenterer årets program.

Nå oppfordrer festivalledelsen ved Arvikafestivalen andre festivaler til å sette kvinnelige artister høyere opp på festivalplakatene. Dette gir artistene automatisk høyere status blant folk, mener de.

Flere års klagesang har ikke blitt hørt, og det er Siri Öhman i Arvikafestivalen lei av.

- Vi har jobbet med dette lenge, og synes det er viktig, sier Öhman som ønsker å påvirke andre til også å ta sitt ansvar.

- Vil påvirke status

Ideen om å sette kvinnelige artister høyere opp på festivalplakaten får støtte av musikkjournalist Marta Breen.

- Hvis man setter en jente høyt opp, så vil det være med å påvirke hvilken status hun har.

Breen mener at mange kvinnelige artister er større blant jenter enn gutter, men ettersom at bookingsjefene ofte er menn, så ser de ikke hvor store disse artistene egentlig er. Dermed blir de kvinnelige artistene enten ikke booket, eller så blir de satt langt ned på plakaten, tror hun.

- Dette stemmer rett og slett ikke, sier Robert Dyrnes, festivalsjef for Buktafestivalen om Breen utsagn.

– Vi har alltid vært på jakt på gode rockeartister. Når det blir fokus på kjønnsfordeling her nå, så vet jeg helt ærlig ikke hvor mange jenter det er som skal spille på Bukta i 2009. Jeg har ikke talt etter for det er ikke en problemstilling som vi anser som relevant.

- Jeg tror det finnes gode kvinnelige artister i alle sjangere, men vi ønsker å lage en rockefestival, og det er veldig få såkalte jenteband som er dritgode rockeband. Vi har vært og sjekket ut the Donnas og Sahara Hotnights, og jeg synes ikke de er gode nok for Buktafestivalen, sier Dyrnes til NRK.

- Vanskelig å booke

Arvikafestivalen skyr uttrykket "jenteband" og forbyr å snakke om fine damer på scenen. De har blant annet opprettet en egen utdanning for å få flere damer til å jobbe med festivaler og artistbooking.

Spesielt en toårig satsing på festivalens DJ-scene har gitt resultater. Rundt 40 prosent av DJ'ene på festivalen er jenter. Likevel er en kjønnsfordeling på 40/60 på konsertscenen en utopi også for Arvikafestivalen. Også på Arvika er fortsatt rundt 70 prosent av artistene som spiller menn.

- Vi har oppdaget at det er ganske vanskelig. Spesielt når det gjelder de største artistene i verden, så finnes det ganske få kvinnelige artister. Og så er det slik at man ikke kan velge helt selv, men det handler også om hvilke artister som er ute på turné akkurat disse datoene, sier Öhman til NRK.

- Krampeaktig utsagn

- Jeg synes det utspillet fra Arvika er litt krampeaktig på mange måter. Det er flott at de tenker det, men når de går ut og sier at nå skal vi slutte å snakke om jenteband, så er det jo akkurat det de gjør, sier Dyrnes i Buktafestivalen.

Han sier til NRK at Arvikafestivalen i verste fall kan ende opp med et mye dårligere program enn det de ellers kunne fått, dersom de går ut med at de skal ha en viss prosent kvinnelige artister eller band.

Marta Breen er ikke enige, og tror faktisk at de kan bli bedre.

- Når det gjelder festivaler som har en bredere musikkstil enn Bukta, så har jeg lagt merke til at når de er blitt konfrontert med at de ikke har kvinnelige headlinere, sier at ”de prøvde å få tak i PJ Harvey og Björk, men det passet ikke med turnéplanene”, og det synes jeg er litt rart, sier Breen som poengterer at man setter ikke samme krav til superstjernestatus når man booker mannlige artister.

Ifølge Breen er de fleste mannlige artistene på festivalprogrammene mellomstore artister. Hun mener festivalene må få tak i kvinnelige artister på samme størrelse.

- Det er mellomartistene som Tori Amos, Nina Persson, Duffy, og The Ting Tings man må prøve å få tak i, ikke bare Madonna.

(NRK)