Hopp til innhold

- Gjorde det lettere for terroristene

Indiske medier får krass kritikk for dekningen av terrorangrepene i Mumbai i november i fjor.

Ansatte og gjester reddes ut av luksushotellet Taj-Mahal under terrorangrepet.

Ansatte og gjester reddes ut av luksushotellet Taj-Mahal under attentatene i Mumbai i november i fjor. Hotellet var det siste som ble frigjort.

Foto: LORENZO TUGNOLI / AFP

Mange mener den uavbrutte TV-dekningen av hendelsene kan ha gjort det lettere for terroristene å nå sine mål.

Hør: - Kom overraskende på mediene

Over 200 mennesker ble drept i det tre dager lange attentatet mot blant annet flere hotell i millionbyen Mumbai.

Ler mer: - Alle kamper er over

Indias ledende engelskspråklige TV-kanal Times Now sendte uavbrutt i disse tre døgnene.

- Jeg tror jeg satte verdensrekord i nyhetsankring, sier programleder Arnab Goswami til SVT.

Goswami forteller at han var på lufta i 65 av i alt 72 timers sendetid.

- Man kunne ikke gå ut. Media var jo de eneste som kunne formidle det som skjedde til vanlige mennesker. Alle så på, i følge Goswami.

(Saken fortsetter under bildet)

Terrorangrep i Mumbai
Foto: AP / AP

Hysterisk mediedekning

Indiske TV-stasjoners dekning av attentatene har skapt stor debatt i landet. TV-seerne kunne følge hva som skjedde fra minutt til minutt, hvor mange som var blitt drept, hvordan gislene hadde det og ikke minst hvor politiet gikk.

- Medias dekning var hysterisk. Angivelig gav man bort folks posisjoner, sier medieanalytiker Anil Dharker til SVT.

- Det er fryktelig å tenke på at det fantes terrorister som så på TV og fortalte sine samarbeidspartnere om hva de skulle gjøre, sier nyhetsanker Goswami.

Om noen faktisk døde på grunn av pressens dekning, er det ingen som vet.

- I kampens hete tenker man ikke på konsekvensene, men det er vi nødt til å gjøre nå, fastslår Dharker, og legger til at det gjelder TV-mediet i større grad enn den skrivende pressen.

Sendte feilinformasjon

Sigurd Falkenberg Mikkelsen

NRK-journalist Sigurd Falkenberg Mikkelsen var i Mumbai.

Foto: NRK

NRKs Sigurd Falkenberg Mikkelsen var i Mumbai og jobbet for NRK. Han bekrefter at den indiske TV-dekningen tidvis gikk litt over stokk og stein.

- Det ble rapportert mye rykter som ble vist som ”breaking news”. Dette fikk de ikke dobbeltsjekket på noen som helst måte, hvilket gjorde at det ble en del feilinformasjon blant annet.

Blant annet ble en aktivist fra byen Hyderabad, i en annen del av India, interjuet på direkten. Her utgav han seg for å være en av terroristene.

- Vi er her for å ta hevn for hva det indiske militæret har gjort i Hyderabad, uttalte aktivisten da, gjenforteller NRK-journalist Atta Ansari.

Kritikken mot TV-dekningen kommer fra både Mumbais befolkning, politi og militære som forsøkte redde gislene i følge Ansari.

- En av hendelsene som er blitt mest berømt i etterkant, er da de filmet på direkten da spesialstyrkene gikk inn i et av bygningene. Bildene er veldig dramatiske, sier Falkenberg Mikkelsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Taj Mahal-hotellet i Mumbai 29. november
Foto: DESMOND BOYLAN / SCANPIX

Få nyhetskanaler

- Et poeng her, er at selv om India har lange journalisttradisjoner, så har de kortere tradisjoner når det gjelder denne gigantiske TV-industrien som er ganske ny, sier Falkenberg Mikkelsen.

Dette førte i følge Falkenberg Mikkelsen til at det var mange uerfarne produsenter og journalister på vakt da angrepet skjedde.

Atta Ansari

NRK-journalist Atta Ansari følger situasjonen i India tett.

Foto: Ole Kaland / NRK

Et annet element er konkurransen mellom TV-stasjonene, påpeker Ansari.

- Selv om India har opp i mot 50-60 TV-kanaler, så er få av dem som er ordentlige nyhetskanaler. Manglende erfaring med å dekke slike hendelser, sammen med konkurranseelementet, har nok bidratt til at en slik sensasjonspreget journalistikk kom til uttrykk, tror han.

Som en direkte konsekvens av det som skjedde i november, er at pressen har vedtatt sine egne kjøreregler.

Her er man blitt enige om at man ikke skal rapportere noe som kan gå direkte utover nasjonal sikkerhet i krisesituasjoner, og at man heller ikke intervjue terrorister på direkten for å unngå tabber og å bli for sensasjonalistiske i uttrykket.

Sterke beskyldninger mot Pakistan

Indiske aviser har sluppet unna kritikken. Mange er stolte over Indias sterke avistradisjon. Særlig når de sammenlignes med Pakistan, forteller Shaiba Trivedi, analytiker i Strategic Foresight Group, til SVT.

- De pakistanske mediene har satt i gang et krigshysteri. Hvis man leser det som står skrevet i avisene i Pakistan, får man inntrykk av at landet angripes av India, og det er løgn!

I India gikk både myndigheter og media tidlig, og hardt, ut mot Pakistan som man mener er ansvarlig for angrepene.

Les mer: - Alle angriperne var fra Pakistan

- Men media har ikke sagt ”angrip Pakistan”, sier medieanalytiker Dharker som mener at selve budskapet har vært balansert.

- Det er mye sinne mot Pakistan, og når sånt skjer, er det vår jobb å formidle folks meninger, forklarer programleder Goswami.

Kart Mumbai
Foto: Grafikk: NRK NYDI

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober