Hopp til innhold

Israelere ønsker boikott

- Israelernes inntrykk er at Vesten støtter Israels krigføring i Gaza, sier kunstprofessor Galit Eilat. Jødiske kunstnere etterlyser nå handling fra Europa.

Israelske soldater

- Jødisk kulturliv ønsker boikott av Israel, sier israelsk kunstprofessor. Bildet viser israelske soldater på vei inn i Gaza.

Foto: HO / REUTERS

Galit Eilat underviser på universitetet i Tel Aviv, og foreleser på akademier rundt om i Europa. Hun sier at den jevne israeler tror israelske myndigheter har Vestens fulle støtte for krigføringen i Gaza.

- Det virker som om USA og de europeiske landene støtter massakrene i Israel. Det ville vært umulig å gjennomføre krigen i Gaza uten denne støtten, mener Eilat.

Kirke- og kulturminister Trond Giske

Kulturminister Trond Giske mener at boikott er en dårlig løsning.

Foto: Terje Bendiksby / Scanpix

Internasjonal handling

Nå er hun blant dem som etterlyser en kulturell og akademisk boikott av Israel.

- Det må settes igang en internasjonal bevegelse for å få slutt på Israels krigføring. Kanskje er det er en økonomisk boikott som må til, sier Eilat.

Kunstprofessoren sier at mange kunstnere og akademikere i Israel er imot okkupasjonen av palestinsk land.

- Men de vegrer seg for å si noe siden de jobber innenfor statlige institusjoner. En tydelig markering fra det internasjonale samfunnet ville hjulpet protestene frem i lyset, mener Galit Eilat.

- Uaktuelt

Flere norske kunstnere og akademikere har den siste tiden tatt til orde for en kulturell og akademisk boikott av Israel. Kulturminister Trond Giske mener imidlertid at det er en dårlig ide.

- Skulle vi bryte kontakten med den ene parten blir muligheten til å bidra mindre. Særlig gjelder dette innenfor kulturlivet der holdninger blir bygget.

Galit Eilat har lenge jobbet for dialog. Nå sier hun at protestene i Israel ikke lenger blir hørt.

Bør Norge innføre en kulturell og akademisk boikott av Israel? Si din mening!


Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober