The Love Guru (1)
Publisert 14.08.2008 10:19.
- Skriv ut
Gudene skal vite at Mike Myers har gitt meg mang en latter opp igjennom årene. Desto verre er det å slå fast at mannen har gått på en skikkelig trist blemme. ”The Love Guru” er et vanvittig feilskjær, en ekstrem tabbe, et stygt misfoster.
Det smerter å sitte i salen å se hva Myers tror er morsomt anno 2008. Denne filmen er ikke morsom, bare sørgelig. Og dette kommer fra en anmelder som vanligvis liker tullefilmer. Men nå er grensen nådd!
Feilkalkulert vits
Filmens største problem er at selve hovedfiguren er en stor miss. Guru Pitka er en feilkalkulert vits. Myers forsøker kanskje å kanalisere Peter Sellers, men fremstår som en stakkarslig amatør som får ”Karl & Co” til å se ut som Monty Python.
Han spiller en hvit indisk guru som får i oppdrag å redde kjærlighetslivet til en kanadisk ishockey-spiller, slik at laget kan vinne Stanley Cup.
Spiller dårlig
Men historien er totalt verdiløs. Her er det ingen å bry seg om, ingen å le av eller le med. Justin Timberlake har ingen komisk timing som hockey-konkurrent Jacques ”Le Coq” Grande. Jessica Alba spiller rett og slett dårlig som hockeylagets eier Jane Bullard.
Og filmens hinting om romantikk mellom Jane og Guru Pitka er en så ekstrem usannsynlighet at det får hele filmen til å virke som Mike Myers sin egen egotripp.
Dyppet i urin
Det er besynderlig hvordan Mike Myers har driti på draget her. ”The Love Guru” vil nemlig ha deg til å le av vitsing med bæsj, tiss og promp. Filmen kan blant annet by på en slåsskamp med mopper dyppet i urin. Det er mulig små barn vil synes dette er veldig morsomt, men aldersgrensen er en hindring.
Om regissør Marco Schnabel hadde kuttet ned filmen med 80 minutter, kunne dette blitt presentert som litt slem barne-tv-underholdning. Men 90 minutter av dette er så godt som en kriminell handling mot verdens kinogjengere.
Filmens morsomste øyeblikk er et enslig uttak akkurat når rulleteksten starter, men da er alt for sent.
(Filmpolitiet)
Publikums 17. mai-bilder
