Hopp til innhold

Dobbelt så mange kunstnere

Siden 1994 har antallet kunstnere i Norge økt med 110 prosent. I dag kom ny rapport om kunstneres vilkår, som viser at lønnen har stått stille siden den gang.

Knut Løvland

Knut Løyland i Telemarksforskning overleverte tirsdag formiddag luttrapporten fra Telemarkforskning om levekår for kunstnere i Norge til kirke- og kulturminister Trond Giske.

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

Knut Løyland, en av forskerne bak undersøkelsen, mener dette har alvorlige konsekvenser for kunstnernes inntekter.

- Utsiktene til en økonomisk god fremtid er ganske tvilsomme. Konsekvensen er at man får et permanent overskudd av kunstnere og at det er vanskeligere å skaffe seg et godt økonomisk utkom fordi konkurransen er så stor. Kunstmarkedene er i vekst, men veksten er ikke så stor at den absorberer tilstrømmingen av kunstnere, sier Løyland.

Stått stille i 15 år

NRK Kulturnytt meldte tidligere i dag at den gjennomsittelige lønnsutviklingen for yrkestakere i Norge de siste 15 årene har vært på hele 40 prosent.

Samme lønn som i 1993

Ifølge Løyland er skuespillere en gruppe som har stått stille rent reallønnsmessig siden 1993. Til tross for dette er skuespillere ifølge den nye undersøkelsen den gruppen kunstnere som er inntektsmessig er på topp.

- Går for halv pris

Nederst på inntektslisten er danserne, billedkunstnerne og kunsthåndverkerne. Styreleder for Norske kunsthåndverkere, Lise Stang Lund, er ikke overrasket over disse gruppene inntektsmessig ligger på bunn.

- Dette bekrefter det vi allerede vet, nemlig at de kunstneriske inntektene for visuelle kunstnere ligger veldig lavt. Kunsthåndverkernes inntekter fra kunstarbeid ligger på rundt 100.000 kroner, mens kunstneres totale inntekter ligger på rundt 200.000 kroner. Det er litt pussig når folk med like lang utdannelse som oss ellers tjener rundt 400 og 500.000 kroner i året. Dermed går kunstnere for halv pris i det norske samfunnet, sier Lund.

Ikke bare i Norge

Løyland påpeker at det ikke bare er i Norge tilstrømningen til kunstneryrker er stor.

- Dette er ikke et særnorsk fenomen, men rett og slett et generelt fenomen i utviklede økonomier. Det er ikke nødvendigvis for mange kunstnere, men vi er i en situasjon hvor det er mange som lar seg rekruttere. Dette er ikke nødvendigvis negativt, men fører til vanskelige økonomiske kår for kunstnere.

Flykter til andre yrker

Lund mener den vanskelige økonomiske tilværelsen som kunstner får konsekvenser:

- Mange som tar en kunstnerisk utdannelse ender opp i helt andre yrker fordi det er beinhardt å etablere seg som kunstner, sier Lise Stang Lund.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober