Gnistrende Groupa
Det er seks år siden den norsk-svenske folkemusikkgruppa Groupa kom med CD. Men nå er de her med plata ”Frost” hvor vi får høre nye folkemusikkeksperimenter.
Publisert 24.06.2008 14:00.
- Skriv ut
Groupa har klart å fornye seg, men har samtidig bevart sin særegne klang. Og de spiller bedre enn noen sinne.
Løpsk fantasi
Det er fest. Det regner fra skyfri himmel. Fantasien løper løpsk. Det er vanskelig å orientere seg. Men du blir revet med, enten du vil eller ikke. Den nordiske folkemusikken er utgangspunktet, men Groupa er mest lik seg selv: I sin måte å koble tradisjoner, nyskapning og pur spilleglede. Og omgivelsene du kommer til, er utfordrende og vakre på samme tid.
Ut av umulige floker
Groupa har holdt på siden 80-tallet og består i dag av Terje Isungset på perkusjon, trommer og munnharpe, Mats Edén på fele, viola d’amore og durspill og Jonas Simonson på ulike fløyter og bassklarinett.
Musikerne fletter seg i hverandre og lager noen ganger umulige floker som de lekent og lett finner veien ut av.
Og det er ikke alltid det virker helt planlagt, for her er det gitt mye spillerom til hver enkelt musiker som selv må løse de ulike musikalske oppgavene i samspillet. Det gjør de på en overbevisende måte.
Gode enkeltprestasjoner
Terje Isungset: Han harker, roper, gnir, risler og rasler og slår på det han har for hånden. Men det er selvfølgelig system i kaoset. Jeg skal innrømme at jeg ikke alltid har likt det han har gjort i Groupa, men denne gangen fungerer det. Noen ganger kan han ligge litt vel tungt på rytmen, men stort sett spiller han delikat og fantasifullt. Mats Edén har en sjelden følelse i buehånden. Han kan trylle fram de beste detaljer og mest fantasifulle harmonier, og samtidig få det til å virke lekende enkelt. Og Jonas Simonson har en framdrift og musikalsk presisjon mange fløytister kan misunne ham.
Beste plate
Jeg finner svakheter på plata. Det finnes partier som ikke er like godt spilt. Noen av arrangementene er for tunge og melodiene kan gå litt i stampe. Men tro meg: Plata ”Frost” er først og fremst gnistrende. Den er luftig og godt produsert. Samspillet er energisk, presist og gjennomført helt ut i fingerspissene.
De har holdt på klangen som har kjennetegnet Groupa i mange år, men har også samtidig klart å fornye seg ved å komponere nye låter og ikle gamle slåtter fra Norge og Sverige nye fantasifulle arrangementer.Og jeg har aldri hørt gruppa spille bedre sammen enn på denne plata.
(NRK)
Publikums 17. mai-bilder
